Alt er ferdig!

Jeg hang meg opp i disse ordene sist gang jeg hørte dem i kirka, " for alt er ferdig". Ordene hang ved meg etter det og har ennå ikke sluppet. Jeg ble plutselig glad av de uten å ha tenkt en tanke, og fordi jeg ble inderlig og spontant glad og lettet lurte jeg på hvorfor. Jeg tenkte da at det har noe med ansvar å gjøre og at jeg kanskje bekymrer meg helt uten grunn. Alt er allerede gjort rede for så jeg trenger ikke tenke meg til noe, men få svar fra Gud. Jeg er ikke nødt til å gjøre noe spesielt fordi alt er i orden. Jeg trenger ikke å bære byrden av ansvar for at verden og jeg har ondskap i seg fordi Gud tar hånd om det. Jeg trenger ikke å bære skam men la Gud oppløse den for meg. Jeg trenger ikke lage paradis på jorda, rette opp i noe, fordi paradis er allerede eksisterende.

Jeg kan ta imot det jeg trenger når jeg trenger det. Ikke bekymre meg fordi jeg ikke gjør nok fordi alt er gjort klart i himmelen for at vi kan ta imot ideene og føre dem ut på jorda. Om jeg er syk vil Gud med det rense meg. Jeg skulle ikke tenke at det var noe jeg burde ha gjort. Gud vil ha meg syk siden jeg er syk og da er det greit fordi da er det det beste for meg da og passer perfekt med hele universet akkurat da. Om noen skulle klage betyr ikke det at jeg ikke skulle ha vært syk. Klagingen har en mening i seg selv. Jeg er i Guds hånd som om Gud holder den ytre og indre verden jeg lever i, og kan hviske meg bak øret om Han vil fordi Han holder det hele.

Jeg har lagt listen for høyt. Det er nok mye stolthet i det som er godt å slippe.
Mon tro om ordene " kom, for alt er ferdig" er noe man har funnet på på bakgrunn av Jesu ord på korset (det er fullbragt)?

Paradis er tilgjengelig for deg nå. Det er bare å ta det imot. Og ikke tvil på at du er verdt det. Jesus led for å gi deg tilgang til det. Og han sa også vi skulle se på fuglene og blomstene som Gud tar seg av og som vi er mye mer verdt enn.

Å være den perfekte tjener er det dummeste prosjektet jeg noen gang har startet. Det ligger mye redsel i det. Jeg trenger derimot å innse hvor lite det er å frykte og dermed tjene på naturlig vis.