Vi har ansvar for hverandre.

I bibelen står det at man skal tilgi, og det tusen ganger om nødvendig. Aldri skal vi unnlate å gjøre det. Aldri skal vi dømme istedet. Det står ingenting om å tilgi seg selv. Hva kan det komme av? Er det fordi det er lett å gjøre om andre tilgir en først, og derfor unødvendig å nevne?

Og selvdestruksjon, det står det heller ikke noe om (som jeg har fanget opp). Og det er kanskje heller ikke nødvendig, siden vi oppfordres til å bære hverandres byrder og aldri si nei om noen ber om noe (og på disse måter bekrefter andres verdi)?

 

Emosjoner kommer parvis.

Ifølge Alexander Lowen kommer emosjoner parvis som to sider av samme mynt.

Begjær-forakt.
Sinne-frykt.
Glede-sorg.

Det fikk meg til å tenke:

Noen er sinte fordi de er redde,
andre er redde for at de er sinte.

Noen er sinte fordi de er triste,
noen er triste fordi de er sinte.

Er frykt mangel på sinnekraft?
Er sorg mangel på glede?
 

Albert Joseph Moore

Arthur Hughes

Xu beihong - unike malerier av dyr.

Alexander Lowen har noen spennende påstander.

Alexander Lowen påstår i en av sine bøker  (den guddommelige kropp) at seksualitet og spiritualitet er som to sider av samme mynt, slik at om du ikke er det ene (blokkerer seksualenergien) er du heller ikke det andre. Man kan sammenligne det med røtter til jordens energi og grener opp til himmelens energi, tenker jeg. Man trenger kontakt med begge for ikke å være avstumpet. Det forklarer kanskje hvorfor det å ha for mye sex (topporgasmer) ikke er bra. Orgasmene drenerer oss for seksualenergi og spirituell energi på en gang (siden de er sider av samme sak). Grenene er vel det samme som armene de da, siden bena er røttene?

Da jeg fikk masse energi fra himmelen fikk jeg også masse fra jorden. Det kan kanskje bekrefte hans påstand.

Han skriver at følelsen av jording oppstår når bølgen av energi går ned bena og ut av føttene for så å snu og vende opp igjen og det føles soim om jorden dytter en oppover.

Angst som har blitt kronisk kan kun forløses som sinne.

For å forløse sorg hjelper det ikke å gråte mye (kvantitet) men å gråte dypt nok ( kvalitet) så bekkenbunnen som er som en fall-lem kan åpnes opp til friheten.

Å puste dypt er å føle dypt.

En følelse av forbindelse med universet kan oppnåes ved oppgivelse av selvbevisstheten enten ved trancendens eller oppgivelsen av den.

Det konkrete traumet( som disponerer for depresjon) er tapet av kjærlighet. Uansett alder trenger vi en kjærlighetsforbindelse for å vedlikeholde kroppens stimuleringsevne.

 

Barn som hellige vesener i kunsten.

Ahrimans hær. Fortellingen om hvordan materialismen tok makten.

Dette er en fortelling om hvordan Ahriman tar makt over verden
ved å omskape menneskeheten til materialister.

Jeg er bare e'n blandt alle
som er skutt av en kule, innpodet med en kode;
en holdning som søker gjengjeldelse;
godt for det gode, ondt for det onde,
og regner verdien av mennesket
ufra graden av nytte og hvor meget de grådige kan få i utbytte.

Målet for kulen er hjertet, og hensikten er å lamme det
så metallet, og ikke blodet, får innflytelse og makt over mennesket,
og det blir robotaktig.

En robot som ikke kan si tja eller ja, som hverken føler eller behøver.
Som viljeløs kan vaske do, lage sko, og ikke nekter å drepe.
Den får innprentet kunnskapen den vil trenge og kan straks begynne å arbeide.
Ingen arbeidskraft vil mangle. De rike kan samle.

De er utgiftsbesparende. De trenger hverken seng, mat eller pleie.
De knekker bare sammen en dag og resirkuleres. Deres jeg er ikke lenger i deres eie.

Når hjertet har blitt angrepet og forherdet, og innflytelsen er spredt
vil det poppe ut innskytelser av kuler til uskyldige, ukontrollert.
Og når det ikke er flere kjøtthjerter igjen å invadere
vil alle robotene ødelegge hverandre,
fordi de er konstruert til å gå løs på ting og å forandre.
Deretter vil Gud la jorden gå under.

Men før det skjer vil noen be om hjelp. Englene vil høre bønner med disse ord:
-Gud kan du fjerne kulen i mitt bryst/ min mage? Og menneskene vil bli overrasket av svaret
englene kommer farende med. Gud sier kulen er der for å forhindre en forherdelse enda verre;
stoltheten hvori mennesket identifiserer seg med sin perfeksjon, udødelighet og tar ære
for gode hensikter, ideer og handlinger, og glemmer kilden til det hele.

Oppblåste hjerter kan sveve et stykke til himmelen,
men det vil ikke komme gjennom nåløyet til himmelriket.
Men den sjel som kan passe på å ikke la sin sjel bli opptatt av metallets beskjed,
tro på og dermed smelte inn i det,
vil være fri til tross for sine plager idet det prøver å fri seg fra fra metallet.

Sjelen er fri når det river seg løs fra det. River opp sener og muskelfibre som knytter seg til det, nedrige tanker og følelser, ofrer sitt kjød og bevarer sitt hjerte.
Og viljen til å bevare det autentiske kan smitte og redde menneskene.