Vårt kall og uselviskhet, en motsetning?

Å tjene andre betyr ikke å utslette seg selv. Uselviskhet er et ord med en annen betydning enn selvutslettelse.

Jeg husker jeg hadde en drøm for mange, mange år siden. Der var jeg Maria Magdalena og ei annen Marta. Vi helte salt i krukker for å gi til folket. Jeg sa jeg ville gi saltet, men krukken også, men Marta sa det var ikke riktig. Man skulle bare gi saltet. Jeg har vært usikker på hva som er rett til den dag i dag; om man skal gi mennesker av seg selv samtidig med saltet fra Gud, og jeg har endelig slått meg til ro med at det jeg var selvsikker på i drømmen er sant. Vi skal tjene andre med vårt kall og vår personlighet.

Vi mennesker kan aldri vise det guddommelige i ren form, altså uten vår form omkring(selvutslettende). Ha-ha , så dere hva jeg skrev nå? Ren form. Jovisst kan vi vise Gud i ren form. Vi kan være den rene formen. Men å vise Gud uten oss selv er umulig. Vi kan ikke utslette oss selv og gi det guddommelige samtidig uansett hvor mye vi verdsetter det guddommelige høyere enn oss selv.  Lyset skinner i alle skapninger men hver enkelt gir det et individuelt preg. Selviskhet er å gjøre noe kun for egen del. Uselviskhet er å tjene. Uselvisk tjeneste er ikke ment å være så brutalt at man ikke har noen glede av det man gjør for andre i det hele tatt. Heller tvert om. Gud ønsker at alle skal være glade. Derfor har han gitt oss et kall, og med det kan vi med glede tjene andre. Uselviskhet betyr ikke uten person, upersonlig eller uten selv.

Jeg har bestandig ønsket å være en kunstner, men har opplevd at det står i motsetning til Guds oppfordring om å gå ut og tjene mennesker ved å tilfredsstille deres behov + samfunnets krav om at man skal ha en normal jobb for å få penger til " hus og bil ". Jeg var derfor veldig deppa i dag helt til jeg snakket med en dame som minte meg på at slik jeg ønsker å leve er det samme som kallet mitt som er fra Gud. Om man tjener andre selvutslettet er man en robot og det vil jo hverken Gud eller jeg at jeg skal være.

Jeg savner ikke foreldrene mine sin støtte og glede over det jeg gjør. Bekreftelsen Gud gir er mange ganger sterkere.

Så nå har jeg endelig funnet lysten til og meningen med å gjøre noe som helst her på jorden igjen (utenom de selvfølgelige oppgavene jeg har som mor). Gleden forsvant ved kravet om å gjøre noe jeg ikke har lyst til. Følg ditt kall med god samvittighet du også.