Jeg gjenopptok kontakten med en åndelig mannlig venn av meg og fortalte han om ting jeg ikke deler med noen, bl.a at jeg hadde dårlig samvittighet for å ha topp-orgasmer flere ganger i uka. Da han, som jeg respekterer for sin kunnskap og skarphet, sa det var synd å kaste energi ut på den måten hjalp det meg til å skjerpe meg. Nå har jeg ikke rørt meg selv på et par uker og er så lettet i samvittigheten og ikke bare det, jeg blir jo mer eterisk av det også. Jeg ser eterlegemet og livet som utspiller seg i det. Jeg er så takknemlig for det sparket i rompa! Jeg trengte bare motivasjon. Det er ikke vanskelig å være avholden om jeg bare har det.
Nå har vi chattet masse om hvit, rød og hvit tantra, samt om ild-metoden til Mantak Chia og vann-metoden til Bruce Frantzis, og det har vært lærerikt og inspirerende. Men jeg har jo ingen partner nå så meditasjon er mer interessant akkurat nå. Jeg gleder meg til jeg får følgende bøker av Satyananda Sraswati:
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1713554 og http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=479841.
Og da kommer vi inn på det andre som har lettet min samvittighet, nemlig at jeg har kommet i gang med asanas igjen. Jeg har hatt et ego-motivasjon på det; likt å gjøre det når andre er til stede og kan hvor flink jeg er. Skikkelig teit og forkastelig selvsagt, men såpass viktig at jeg ikke har giddet utføre det hjemme uten tilskuere. (Jeg liker å vise meg som et eksempel.) Jeg leste en diskusjon en fyr på thetaobumps.com hadde satt i gang der han fortalte at han manglet motivasjon. Da jeg leste svarene ble jeg motivert, og det er jeg så glad for. Yoga er en praksis jeg liker. Jeg følger ingen annen praksis utenom litt av Bahai-tradisjonens, så dette trengte jeg. Og det passer perfekt inn i "før jeg sover-meditasjonen" min der jeg fokuserer på energi og å løse opp blokkeringer, siden en serie med asanas gir masse energi å jobbe med.
De to siste nettene har jeg brukt 4 timer av natten til meditasjon etter oppladning med asanas-øvelser. Jeg har merkbart en god del mer energi dagen etter til fysisk aktivitet pga dette til tross for 4 timers søvn. Og det var på tide. Jeg har følt meg kjedelig utkjørt når jeg har spasert mine faste 80 minutter, og muskelmassen er minimal. Nå skal jeg meditere når jeg spaserer også, altså ikke tenke men bare konsentrere meg om å gå. Da går jeg mye fortere og det blir en mer meningsfull tur.
Nå har vi chattet masse om hvit, rød og hvit tantra, samt om ild-metoden til Mantak Chia og vann-metoden til Bruce Frantzis, og det har vært lærerikt og inspirerende. Men jeg har jo ingen partner nå så meditasjon er mer interessant akkurat nå. Jeg gleder meg til jeg får følgende bøker av Satyananda Sraswati:
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1713554 og http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=479841.
Og da kommer vi inn på det andre som har lettet min samvittighet, nemlig at jeg har kommet i gang med asanas igjen. Jeg har hatt et ego-motivasjon på det; likt å gjøre det når andre er til stede og kan hvor flink jeg er. Skikkelig teit og forkastelig selvsagt, men såpass viktig at jeg ikke har giddet utføre det hjemme uten tilskuere. (Jeg liker å vise meg som et eksempel.) Jeg leste en diskusjon en fyr på thetaobumps.com hadde satt i gang der han fortalte at han manglet motivasjon. Da jeg leste svarene ble jeg motivert, og det er jeg så glad for. Yoga er en praksis jeg liker. Jeg følger ingen annen praksis utenom litt av Bahai-tradisjonens, så dette trengte jeg. Og det passer perfekt inn i "før jeg sover-meditasjonen" min der jeg fokuserer på energi og å løse opp blokkeringer, siden en serie med asanas gir masse energi å jobbe med.
De to siste nettene har jeg brukt 4 timer av natten til meditasjon etter oppladning med asanas-øvelser. Jeg har merkbart en god del mer energi dagen etter til fysisk aktivitet pga dette til tross for 4 timers søvn. Og det var på tide. Jeg har følt meg kjedelig utkjørt når jeg har spasert mine faste 80 minutter, og muskelmassen er minimal. Nå skal jeg meditere når jeg spaserer også, altså ikke tenke men bare konsentrere meg om å gå. Da går jeg mye fortere og det blir en mer meningsfull tur.
Jeg har ikke pleid å meditere på pusten, men i natt gjorde jeg det. Kroppen tar mye av oppmerksomheten men jeg gjorde det lenge likevel. Masse skjedde. Jeg fikk en spesielt interessant opplevelse av å se inn i en annen verden i selve pusten/ånden.
