Dette jeg som er i verden, lider det den lidelsen den Jesus-aktige meg ønsker å påta seg?

Den bakenforliggende meg sier den vil påta seg smerten til den jeg hater. Men hvem påtar seg i praksis den smerten? Jo jeg i verden, som utsettes for denne personens smertekropp-uttrykk. Denne andre meg kan jo ikke gjøre noe slik. Den har jo ikke kropp. Å påta seg smerte betyr ikke å ta imot andres avreageringer, kanskje, men å påta seg smerte på annet vis er vel heller ikke mulig? Noen healere sier de gjør det, men jeg tror ikke det gjør noe forskjell for den de liksom healer. De merker det som er i den andres kropp, men de kan ikke fjerne det bare av den grunn. Si meg gjerne imot.

Jeget i verden kan være en martyr, men jeg opplever ikke meg som det. Jeg er nemlig helt motsatt av Jesus og mitt sanne jeg. Jeg vil ikke ha noe av andres dritt på meg i det hele tatt, og lider høyst ufrivillig. Mitt sanne jeg elsker den jeg hater. Det sanne jeg har fred. Jeg er alltid urolig. Jeg ser som gjennom noe som er mindre enn et knappenålshode i størrelse, i forhold til denne andre som er bak verden og ser mer enn vidt og bredt. Dvs jeget i verden ser ikke realiteten/sannheten i det hele tatt.

Som sagt tenker jeg ikke på meg selv som sånn martyraktig. Jeg romantiserer ikke og finner ikke verdi i det lille selv på den måten. Jeg gjorde det for noen år siden kan jeg innrømme, da jeg led konstant og håpet å finne mening i det, men det var så dustete at det sluttet jeg med. Det er dustete fordi man skal ikke ta æren for noe slikt. Da er det jo ikke hellig mer. Da er det for å styrke egoet istedetfor å påta seg smerte av kjærlighet. 

Det jeg vil frem til og kunne spurt i stedet er: er vi alle Guds tjenere om vi vil det eller ei? Dette kan sees som en kontrast til vår av Gud gitte frie vilje, men det er det ikke ifølge min forståelse av fri vilje. Fri vilje er å være fri det lille selvs vilje og gjøre Guds (eller ditt sanne jeg sin) vilje. Og dette henger sammen med saken her. Å be om noe for det lille selv er rent tåplig, fordi det lille selv er utføreren av Guds vilje, er Guds tjener! Når det lille selv ber om noe til seg selv blir det veldig virkelighetsfjernt siden det lever her i illusjonenes verden, og når det gjør noe så dumt har det glemt at det er her for å tjene Gud. Så i stedet for å be om noe vi ønsker for å få et bedre liv, bør vi spørre hva Gud vil med oss så vi gjør noe meningsfullt.