Behovet for medium i vår tid.

Det er så mange som trenger bekreftelse på at deres foreldre har det bra på den andre siden. De som er et medium har en et enormt antall oppgaver når de skal gi denne bekreftelsen til alle de som vokste opp med læren om helvetet. Medium som av kirken ikke blir anerkjent, selv om de nå rydder opp etter deres ugjerninger. Jesus sa: frykt ikke!

Streben etter perfeksjon.

I Bahai-religionen oppfordres vi til å søke perfeksjon. Jeg har misforstått dette, eller nei, jeg har ikke skjønt det jeg assosierer det med. Det blir bare et tomrom når jeg tenker det betyr at vi som mennesker skal bli perfekte. Det er umulig at et menneske blir det. Vi kan dog tolke det som at vi skal søke det perfekte bokstavelig talt. Søke det guddommelige for å motta og formidle dette. Å motta og formidle det guddommelige er det vi mennesker kan perfeksjonere for å bli best mulig egnet til å tjene Gud. Egoet kan ikke bli perfekt. Egoet søker heller ikke det guddommelige. Det kan kritisere noe for ikke å være perfekt, fordi det ser jo bare ned på ting, men det kan aldri selv bli perfekt. Om vi tror vi kan bli perfekte og søker å bli det umulige, blir vi falske. For før vi er rede til å glemme oss selv og bare formidle det guddommelige identifiserer vi oss med det lave og da funker det ikke. Vi må først skjønne at vi ikke er det lave, men det høye, før vi kan gi slipp på det lave og bli ett med det høye.

Få så skal du gi.

Jeg glemmer den der. Jeg tenker bare på: "gi så skal du få". Men når jeg føler et behov for, ikke å få, men å gi, hjelper det ikke å gi. Det handler om en følelse, en opplevelse. Når man gir noe konkret føler man det energimessig at man får noe. Og man opplever å gi når man får noe. Dette kan erfares i healing: Ved å elske / ha et åpent hjerte / være autentisk mottar jeg kjærlighet fra healer. Det er en energiutveksling. Det trenger ikke å være slik, men det er da man får mest utbytte av healingen, tror jeg. Å vise sitt sanne jeg/ romme seg selv/ være åpen om hvem man er, gir større mottakelighet.

Når jeg ikke har fått noe nytt plages jeg av at jeg ikke har noe nytt å tilføre.

I natt ventet jeg på at Gud skulle si meg noe, slik en øvelse i ACIM er. Men Gud sier Han vil gi meg kraft, ikke ord. Jeg legger meg godt til rette og merker at jeg kan suge til meg energi med kroppen ved å være der i kroppen jeg suger, der i kroppen jeg føler en energisult, en tomhet. Det var interessant å innse at spenningene var energitomhet som ville suge til seg kraft, ikke forløses som om det var for mye, slik jeg hadde trodd. Eller så vil spenningene suge til seg kraft som oppløser en grovere type kraft. Jeg vet ikke. Men spenningene ville være som sugerør ihvertfall. De oppleves som tykke, seige tråder til vanlig.

Beina som igår var tunge, var idag lette. Det var der i underkroppen jeg sugde mest. Dessverre sovna jeg før jeg fikk sugd nok, men dette blir en fin meditasjonsøvelse jeg kan gjøre mange ganger fremover før innsoving. Kanskje dette er måten å bli kvitt spenningene på? Jeg skjønte forresten mens jeg sugde at mitt ønske om å bli kvitt spenninger funker dårlig for å bli kvitt dem, fordi de trenger noe, og er ikke overflødige. Jeg kan ikke fjerne de som om de var noe som ikke tilhørte energisystemet mitt. Det kan bare skje en endring, siden det ikke er fysisk.

Noe annet rart jeg oppdaget dagen etter, altså idag, var at jeg følte at de rundt meg ikke var glad i meg. At jeg fikk null fra andre. Snodig siden jeg i natt tok imot (kraft) istedet for å gi. Jeg har ikke tenkt en slik tanke på et par år, men idag ble jeg det bevisst at jeg gir, men får svært lite tilbake; blir ikke hørt og tatt hensyn til. Men jeg er sutrete idag, altså, så jeg tar ikke dette så veldig alvorlig.

Når man får noe fra Gud blir det som mennesker gir så veldig lite i forhold. Kanskje det var derfor jeg tenkte det? Eller så har jeg bare blitt bevisst behovet jeg har for å få.

I dag ville jeg ikke gi så mye, fordi behovet for å gi var tilfredstilt ved å ha mottatt.

Låter jeg hører på nå.

Nye EP'n fra Robyn og Røyksopp:
http://youtu.be/pJ-7T9uHilk
Ordinary love, U2
U2 Magnificent http://youtu.be/krGg2UYa_CA
U2 Twilight http://youtu.be/YIPWXwPBlP4

Når han vil være prinsesse blir jeg ikke med på eventyret.

Når mannen vil være prinsesse,
blir eventyret tristesse
innen bier kan lage honning,
for jeg vil være dronning.

Jeg vil ikke være det.

Jeg vil ikke være sexy. Å bli begjært er ubehagelig.
Jeg vil ikke bli beundret. Ingenting ved et menneske er uoppnåelig,
og beundringsverdige har noe hemmelighetsfullt ved seg. Jeg vil være åpen og ærlig,
og i himmelen er alle hemmeligheter avslørt.

Jeg vil ikke bli elsket. Å bli akseptert slik jeg er holder for meg. Å bli elsket blir så klamt og hett.
Den andre ser bare deler av meg når han står så tett.
Jeg vil ikke være en vinner. Jeg vil ikke at noen skal være nede for at jeg skal være oppe,
og jeg ønsker ikke det uunngåelige fallet.

Jeg vil ikke bli rik. Jeg liker rettferdighet bedre enn fattigdom for andre.
Jeg vil ikke være en av de populære. Jeg kan ikke tilfredstille mange.
Jeg ønsker ikke ære. Den tilhører meg ikke. Bare la meg være.
La meg føle glede uten å begrunne det. Gleden kommer ikke av det verdslige.

Gi faen.

Å gi faen, er det satanisk eller guddommelig? Å gi faen i å skulle tekke andre, gi faen i å bry seg om andres mening om en, gi faen i hva andre mener en bør gjøre, gi faen i det en frykter, gi faen i å bli avvist. 

Å gi faen i fa(nd)en er å slutte å angripe, tvinge og klage. For fanden er sint og hater. Fanden er stolt, og finner derfor grunner til å angripe overalt. For et slitsomt og unyttig liv å leve når fanden ikke virkelig kan eksistere. Gi faen og le istedet for å bli med på det selvsentrerte dramaet.