Eller noen ekstra hender! Jeg har så vondt i hånda av all skrivingen. Jeg er vel neppe alene om å erfare det? Noen smarte tips om hvordan å få hånda smertefri? Med unntak av hvile, fordi det er ikke noe alternativ når jeg nå endelig er inne i en kreativ fase. Jeg er kanskje bare utrent?
Jeg skar av tuppen på venstre tommel og har derfor brukt høyre hånd mer enn normalt i tillegg til økt skrivemengde og at jeg gjorde solhilsen (yoga) til tross for at den ene hånda ville ha fri.
Jeg skar av tuppen på venstre tommel og har derfor brukt høyre hånd mer enn normalt i tillegg til økt skrivemengde og at jeg gjorde solhilsen (yoga) til tross for at den ene hånda ville ha fri.
Ikke det at en avkuttet tommeltupp ble inspirerende, altså. (Beklager tørr humor). Det skal visst være veldig vanlig å ha smerter i hånda. Vi bruker jo også hendene hele tiden, la jeg merke til nå som jeg kun kunne bruke den ene, og så kun den andre! Å skrive med venstre hånd går tregt, men kanskje det er det jeg må gjøre? Lydopptaker passer dårlig fordi jeg kan ikke utsette skrivingen. Håper ingen blir sur fordi jeg skriver et så lite alvorlig, lite inspirerende og mindre viktig innlegg, men heller forstår at det er litt humoristisk ment.
Noen spiser for å leve eller lever for å spise. Jeg sover for å skrive og synes nødvendigheten av spising er en distraksjon. Det er både lurt å sove på det man trenger å ta en viktig beslutning om, men også lytte til de tanker som kommer når en er nær innsovingsfasen. Det er da det kommer flest nye tanker. I hverdagsbevisstheten kommer det mest gammelt tankegods, og det er jo kjedelig. Jeg føler meg kreativ og i godt humør nå - selv om jeg antakeligvis taper en sak i retten - fordi jeg har innsett hvor dum jeg har vært og det er frigjørende å bli kvitt sine dumheter.
Hver gang man møter motgang vil Gud komme en mer i møte? Er det alltid en spirituell fordel å oppleve vanskeligheter? Er motgang til for å gjøre oss sterkere? Er livets utfordringer en konfrontasjon med egen dumskap? Ved hvert traume blir man så satt ut at det kommer mer åndskraft til enn det pleier?
Noen spiser for å leve eller lever for å spise. Jeg sover for å skrive og synes nødvendigheten av spising er en distraksjon. Det er både lurt å sove på det man trenger å ta en viktig beslutning om, men også lytte til de tanker som kommer når en er nær innsovingsfasen. Det er da det kommer flest nye tanker. I hverdagsbevisstheten kommer det mest gammelt tankegods, og det er jo kjedelig. Jeg føler meg kreativ og i godt humør nå - selv om jeg antakeligvis taper en sak i retten - fordi jeg har innsett hvor dum jeg har vært og det er frigjørende å bli kvitt sine dumheter.
Hver gang man møter motgang vil Gud komme en mer i møte? Er det alltid en spirituell fordel å oppleve vanskeligheter? Er motgang til for å gjøre oss sterkere? Er livets utfordringer en konfrontasjon med egen dumskap? Ved hvert traume blir man så satt ut at det kommer mer åndskraft til enn det pleier?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar