Jeg ble saksøkt av faren til min sønn, på oppfordring av barnevernet(!) fordi han ikke fikk se sønnen sin. Ikke fordi jeg nektet, men fordi jeg ikke presset min sønn til samvær mot hans vilje når hans reaksjoner etter hvert samvær med faren ble veldig ille. Han hater faren sin, og med gode grunner. Jeg tapte likevel saken. Både barnevernet og retten anså faren som en bedre omsorgsgiver enn meg, og sa rett i trynet på sønnen min at han ikke fikk bestemme (selv om han er 10 år). "Hvorfor måtte jeg snakke med dem så mye da, når hva jeg vil likevel ikke har noe å si? Jeg føler meg svikta!", sa han etterpå. Han gråt og gråt, utrøstelig. T.o.m. i søvne. Måtte flytte til faren straks. Selv om han liker seg best hos meg, bedre på skolen ved meg, og i småbyen hos meg. Selv om han sa han ville ta livet av seg om han måtte flytte til faren og jeg sa det i retten. De bare tilkalte barnevernsvakten så de skulle påse at selvmordet ikke fant sted.
Retten stilte evinnelige kritiske spørsmål til meg, men ikke faren, fordi han var normal, sa de. Dvs som dem. Og lette iherdig etter noe å sette den dømmende fingeren sin på. Jeg var forhåndsdømt, mens faren ble rost opp i skyene fordi han var en mann som ville kjempe for å få samvær med sønnen sin.
Det er like farlig å gå i retten som å komme borti barnevernet. For tenker du ikke presis som den sakkyndige i alle ting har du også retten (dommeren) i mot deg. Får du en negativ hurpe som sakkyndig er du ille ute fordi dommeren dømmer nemlig slik den sakkyndiges anbefaler. Kun en sjelden gang (20% av tilfellene)dømmer dommer annerledes. Just be aware!
Ikke send bekymringsmelding til barnevernet for småtteri hos naboen. De må gjennom et helvete. Og ikke bare foreldrene. Barna må på møter igjen og igjen, men hva de sier blir ikke tatt alvorlig. Det er svik og atter svik. For når barnevernet har en negativ holdning til deg har du ikke sjanse uansett hva du sier. Alt ble vridd i negativ retning. T.o.m. min kjærlighet ble brukt mot meg. Nå er min sønn og jeg skilt på ubestemt tid fordi vi har et "for tett forhold". Om de virkelig tror kjærlighetsbåndet blir svakere pga fysisk avstand vet de lite om hva kjærlighet er.
Retten stilte evinnelige kritiske spørsmål til meg, men ikke faren, fordi han var normal, sa de. Dvs som dem. Og lette iherdig etter noe å sette den dømmende fingeren sin på. Jeg var forhåndsdømt, mens faren ble rost opp i skyene fordi han var en mann som ville kjempe for å få samvær med sønnen sin.
Det er like farlig å gå i retten som å komme borti barnevernet. For tenker du ikke presis som den sakkyndige i alle ting har du også retten (dommeren) i mot deg. Får du en negativ hurpe som sakkyndig er du ille ute fordi dommeren dømmer nemlig slik den sakkyndiges anbefaler. Kun en sjelden gang (20% av tilfellene)dømmer dommer annerledes. Just be aware!
Ikke send bekymringsmelding til barnevernet for småtteri hos naboen. De må gjennom et helvete. Og ikke bare foreldrene. Barna må på møter igjen og igjen, men hva de sier blir ikke tatt alvorlig. Det er svik og atter svik. For når barnevernet har en negativ holdning til deg har du ikke sjanse uansett hva du sier. Alt ble vridd i negativ retning. T.o.m. min kjærlighet ble brukt mot meg. Nå er min sønn og jeg skilt på ubestemt tid fordi vi har et "for tett forhold". Om de virkelig tror kjærlighetsbåndet blir svakere pga fysisk avstand vet de lite om hva kjærlighet er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar