Diverse dikt

Alle er like på forskjellig måte.

¤

De ser på deg med skjevt blikk.

Hvordan kan de så ha rett om deg?

¤

Det svulmer mellom bena mine.

Blodet vil ikke tas bort, 

men hjelpe meg å vokse.

Det samme med mitt hjerte

som vil svulme like mye.

¤

Jeg glemmer hvem jeg er
når du ikke er her.
Forsvinner i nuet
uten fremtidsskue.
Fortiden smelter nå
uten belter på.

¤

Jeg bruker meg ut

som en klut

jeg vasker sår med.

¤

Det vi innbiller oss er virkelig er hardt å akseptere

så alle blir opprørte, vil klage og kritisere.
At vi ikke godtar illusjoner er fint,
så ikke bli opprørt når en annen blir det.

Når man er fri kan man velge.

Da velger man det gode.

Den ufrie kan ikke annet enn å protestere

mot det onde.

¤

Vi vokser og stråler som løvetann, grønne

og tynges av brune blader som gnåler i verdens høst.

Bladene omkring oss gir ingen trøst,

men vi er de overlevende.

¤

For å se det enkle

må vi få et stort perspektiv

fordi det rommer så mye.

¤

Jeg er utenfor de. Jeg er utenfor meg.

Hvordan få kontakt når jeg svever omkring åndelig?

Jeg har inget ståsted, inget utsiktspunkt.

Bare Gud kjenner meg da, inderlig.

Han rører opp noe jeg ikke tør uttrykke

så jeg kunne dalt tilbake.

¤

Den grå skyen som omhyllet meg 

oppløste seg
da et smil strålte gjennom den til meg.

¤

Man kan ikke invitere kjærlighet

før man kjenner den.

¤

Tankene er en hinne,
som søvnen i øynene,
et slør mellom den ytre verden
og den indre.

¤

De sitter på toppen av et tre

og roper til meg her nede:

-bare si ifra om vi kan hjelpe!

¤

Ikke rart han ser ut som et monster

når du ser på han med forstørrelsesglass!

¤

Mitt rastløse hjerte,
det sammensnørte,
som får meg til å skrike
er det som vil løpe

fra de skrik det selv hørte.

¤

Armene er revet fra meg,

hvordan kan jeg gi meg selv til kjenne?

Store sorte hull er det der

armene skulle vært festet med ledd.

¤

Noen føler seg som et offer,

men ingen ønsker det, derfor klages det.

De synes ikke de fortjener det.

Men hva vet de om det?

¤

Om jeg kan identifisere meg med noe i enhver

er vi alle forenet.

¤

Jeg husker deg bare når du er i tankene.

Jeg forstår deg bare når jeg ikke er imot deg.

Jeg er bare nær deg når tankene har falt fra disse trær

og vasen har sprukket.

¤

Når lydene utenfra blir inntrengende

trenger de indre lydene seg ut.

¤

Tar du avstand til noe med fordømmelse

har det fanget deg.

Aksepterer du det du innebærer

er du over det.

¤

Tunge er tårene å bære på.

Lettere er jeg når de er utenpå.

Det er de også.

De renner i spor som forsvinner.

¤

Når begjæret får sammen med fristelsen smelte

smetter viljen min inn i tistelen samtidig

og jeg fortæres av tistelens syrer.

¤

Når jeg ikke er noe

er det inget å forsvare.

Det er umulig å stikke hull

på et null.

¤

Hverken ingen eller ingenting er dårlig

men noen/noe ble fornedret ved misbruk.

¤

En fordom er et før-svar

på et spørsmål som ikke er stilt.

¤

Eldre folk

er mer romslige.

Du ser det på all plassen

de har under huden.

¤

Natten jeg gikk opp den svarte bakken

presset jeg meg gjennom mitt hvite ansikt

så det slo sprekker og lignet fullmånen

bak fine grener.

Utenfor så jeg inn i meg

et foster i mørket lyse.

¤

Lyst kjærlighetshav

under holder deg, katten min,

med lekne fingre.

Så vakker du er

når det gjennom deg

spruter glitrende.

¤

Det ble lagt et kjærlig merke

på mitt hjerte fikk jeg kjenne.

En stråle-ende fra en sol

som satte spor av glede

da du smilte.

¤

Om jeg på min livsveg

alltid sier: Først meg!

viser jeg ryggen til deg.

Først når jeg omvender meg

ser jeg deg.

Når min sti er bred

nok for deg ved min side

først da kan jeg danse.

¤

Jeg trodde det var stjerner jeg så lyse,

men det var vanndråper på et usynlig tre

lykten belyste utenfor vinduet.

¤

Humoren falt av vingene

da de skalv av redsel -

skalv av harme -

og de knakk da jeg opplevde hovmodet.

Jeg druknet da i medfølelsens forståelse

og glemte denne motsatsen.

Det meget bedre våpen.

Livet er alltid humoristisk og tragisk samtidig.

Man er fri til å velge mellom de.

Bare de maktesløse vil prøve

å ta frihet fra andre,

så ingen trussel utgjør de egentlig.

Frihet er umulig å ta,

men man kan la seg lure og overmanne

eller le av forsøket. Vi er alltid frie.

Da jeg innså det

og at vurderinger

ikke bør tas høytidelig

forsvant grepet andre hadde på meg

og mitt eget på meg selv samtidig.

¤

Mennesker er ikke late,

men umotiverte.

Vi er ikke kroppen som vil hvile.

Vi er ånd som vil sveve,

og danse med glede,

men som tynges ned av det fysiske.

¤

Kan man stupe fra fjell

og stole på selvoppholdelses-drif​ten

og luftens varme skjønn?

Kan man renses av diamanter som skjærer en i filler?

Eller av dråper som pisker en til selvoppholdelse?

Kan man spise lik som en mann uten kjød?

Lik som spriker med sine ben med spisse albuer?

Vil det legge seg årer av år med mine belegg-tårer?

Vil du avle en hest til meg?

Et kjønn skjønt som et diagram for performance-kunst.

Jeg avler ikke kjød, jeg avler hester.

De spiser engledråper og spisskummen,

og kaster flesk i en åpen tåretank

for de stumme uten ord i sin strupe.

¤

Lyst som overvinner viljen

fører til fortapelsen.

¤

Om jeg ikke kan vise kjærlighet

gidder jeg ikke være her!

Om ingen bryr seg om meg

bryr jeg meg heller ikke om å jobbe.

¤

Det er stjernehimmel-natt.

Husene ligger nede,

trærne broer seg og jeg vil dra hjem

til minuttviseren som kaller på meg om dagen,

mens døren står på klem.

Det er her jeg hører hjemmet

hviske på strupen

og jeg lengter kun etter en mann

som kan gjerde det inn.

¤

Jeg blir ofte nedtrykt i jorden.
Andre ganger oppbragt av kreftene i den
og tramper på overflaten.

Det er så trangt der nede at hud og kjøtt blir borte
og det gamle livs-vannet renner ut
mens jeg ser det fra det sorte hulrommet.

I dag fikk jeg fri og kunne hoppe
fordi huden ville beskytte mitt hjerte.

¤

Det skapte er ikke til for å reagere på,
men for å ta innover seg for å forstå.

¤

Jeg krøller meg som vissent gress
gjennom et søkk i jorden
og suger av grunnvannet.

¤

Livslys

Når livet smiler
som lys gjennom en kvinnes åpne munn
som har tygd på så mye
at tennene er borte
er jeg like åpen for verden som denne.

¤

Mitt hjerte kan ikke knuse.

Så hardt er det ikke,

men skorpen på det kan det.

Jeg vred hjerte løs fra den.

Blodet vil renne!

Nå kan jeg kjenne det myke kjøttet.

¤

Jeg har et hjerte
å tilfredsstille.
Det stilles til fred
ved å elske.

¤

Spørsmål du sender ut er som piler du skyter.

Jo mer presist du formulerer det, desto rettere flyr pilen.

Jo mer konsentrert det er, desto bedre er spissens evne til å treffe 

og feste seg til svaret. Jo sterkere ditt ønske om å få riktig svar er,

desto mer kraft får pilen til å treffe gjennom det.

¤

Livet er som en appelsin.

Man må gjennom bittert skall

for å komme til det søte.

¤

Jeg vakler når du støtter deg på meg.

Ustabil kaller du meg.

Når jeg slutter å støtte meg på noe, utenom Gud,

gjenvinner jeg balanse.

Står kanskje du rett når du lener deg på meg?

Står du rett når jeg går min vei?

¤

Kvinnens sår

gir blod til barnet.

Lidelse er prisen

for kjærlighetsgaven.

¤

Det vulgære vekker avsky

eller begjæret.

Det vakre vekker det kjærlige.

Begjæret vekker avsky eller det vulgære.

Det kjærlige vekker det vakre.

Å skape er kjærlig,

å fortære gjør begjæret.

¤

Jeg skaper meg på overflaten for å bli sett

men med deg behøver jeg ikke å sloss.

Du er slått allerede av det store Hjertet.

Og jeg blir slått av hjerteslagene dine.

Masken glir av,

for stiv til å følge hjertets bevegelse.

¤

Det jeg frykter andre tenker om meg
er mine tanker om meg.

Tankene jeg kritiserer med
er de samme som jeg ble kritisert med.

¤

Ja, livet er no' dritt
når du driter i det.

¤

Når jeg ikke er noe
er det inget å forsvare.

¤

Når smertene jeg rir uutholdelige blir
slipper jeg tøylene, hopper av 

og svever fritt i lufta.

¤

Armene er revet fra meg,

hvordan kan jeg gi meg selv til kjenne?

Store sorte hull er det der

armene skulle vært festet med ledd.

¤

Den er redd for åpne plasser

som har sprengt egne grenser

og ennå ikke landet.

¤

Noen føler seg som et offer,

men ingen ønsker det, derfor klages det.

De synes ikke de fortjener det.

Men hva vet de om det?

¤

Om jeg kan identifisere meg med noe i enhver

er vi alle forenet.

¤

Når lydene utenfra blir inntrengende

trenger de indre lydene seg ut.

¤

Tar du avstand til noe med fordømmelse

har det fanget deg.

Aksepterer du det du innebærer

er du over det.

¤

Tunge er tårene å bære på.

Lettere er jeg når de er utenpå.

Det er de også.

De renner i spor som forsvinner.

¤

Når begjæret får sammen med fristelsen smelte

smetter viljen min inn i tistelen samtidig

og jeg fortæres av tistelens syrer.

¤

Når jeg ikke er noe

er det inget å forsvare.

Det er umulig å stikke hull

på et null.

¤

En fordom er et førsvar

på et spørsmål som ikke er stilt.

¤

Tenker du noe negativt

er det ikke sant i virkeligheten.

¤

Jeg er uforutsigbar, sa du,

foraktfull. Hva trodde du?

At livsveien var en rett linje

uten svinger og avstikkere?

Trodde du det var lett å ha oversikt over?

Livets tre har buktende grener

og det har kvister.

Og det vokser,

vokser deg over hodet.

Det slutter det aldri med.

¤

Mellom deg og meg

er et mørke med et sår i,

tanker i tåke uten blår i,

energi uten befestelse

og en kropp uten bekreftelse.

Jeg står mellom oss

forledet til å henge meg opp

i vårt mellomledd og gjemme meg.

Det tvilsomme leddet

som kunne ha vært avkreftet og fraspaltet

om jeg ikke holdt liv i det

ved å tro på det.

¤

Natten jeg gikk opp den svarte bakken

presset jeg meg gjennom mitt hvite ansikt

så det slo sprekker og lignet fullmånen

bak fine grener.

Utenfor så jeg inn i meg

et foster lyse i mørket.

¤

Lyst kjærlighetshav

under holder deg, katten min,

med lekne fingre.

Så vakker du er

når det gjennom deg

spruter glitrende.

¤

Lysstrimen gjennom veggen,

var det en god tanke

du sendte meg

fra den andre siden?

Den splittet min mørke

tankestrimmels ord i to.

¤

Det ble lagt et kjærlig merke

på mitt hjerte fikk jeg kjenne.

En stråle-ende fra en sol

som satte spor av glede

da du smilte.

¤

Om jeg blir liten som en sædcelle

kan jeg trenge inn i livets mors kjerne.

¤

Om jeg på min livsveg

alltid sier: først meg!

viser jeg ryggen til deg.

Først når jeg omvender meg

ser jeg deg.

Når min sti er bred

nok for deg ved min side

først da kan jeg danse.

¤

Tårer er tegn på svakhet

som glitrer med guddommelig styrke.

¤

At alt er i orden vil du se

om du finner sammen alle delene.

Om du ikke ser alt som skjer er rett

er din holdning feil.

¤

Fosteret

En glødende voksklump vokser i meg

til et sort spisst fjell som spidder isen.

¤

Min baby er følelsen etter elskov.

¤

Savnet av deg renner ut av meg

og etter deg som gikk din vei.

¤

Den som ikke hever seg

har ingen avgrunn til å være redd.

¤

Frihet uten grenser

er bare grenser.

¤

Rettferdighet er rett i himmelen,

men jeg har ingen rett på den.

Jeg kan dog alltid velge å være rettferdig

fordi alle har fått den kvaliteten.

¤

Den jeg forstår

kan jeg ikke stå imot.

¤

Når jeg vil stå opp fra mitt leie

for å glede andre

ligger verdens sorger

under føttene mine.

¤

Jeg er opptatt av det jeg ikke kan uttrykke

fordi jeg vil ikke vite av det.

¤

Djevelen

Djevelen fornedrer meg så mye

jeg synker ned i mørket;

Et endeløst helvete.

Han fortærer meg ved fullmåne

som et beist

så jeg fortest mulig blir borte.

Ikke i stand til å uttrykke meg,

ingen edel kvalitet.

Kun fortvilelse.

Han fyller opp min kropp

så den svelles opp

og jeg kun kjenner den og ikke meg.

Hans mimikk er uhyggelig

for å skremme meg mest mulig.

Og hans atferd så svikefull

jeg føler meg full av hull.

¤

Tomhet er sugets bakside.

 

¤

Når man er fri kan man velge.

Da velger man det gode.

Den ufrie kan ikke annet enn å protestere

mot det onde.

¤

Mennesker er ikke late,

men umotiverte.

Vi er ikke kroppen som vil hvile.

Vi er ånd som vil sveve,

og danse med glede,

men som tynges ned av det fysiske.

¤

Med negativt fokus har man ikke plass til noe.

Med positivt fokus har man plass til alt.

¤

Føttene på livets vei

To som deler synet om likeverd

er på god fot med hverandre

og vil slippe den andre forbi

på den smale sti.

Når en på god fot møter en på vond

tar de en omveg eller blir stanset på sin veg.

For den med vond fot tenker ikke

møtes på en halv-veg.

Når to med vond fot møtes

blir det sammenstøt.

De tråkker på hverandre tær.

Og stanger hodene sammen.

¤

Om du søker bak sorgen i natten

kan gleden komme for dagen.

¤

At alt er i orden vil du se

om du finner sammen alle delene.

Om du ikke ser at alt som skjer er rett

er det din holdning som er feil.

¤

Ikke kall meg skarp og jeg skal ikke kalle deg sløv,

for selv om jeg kan se gjennom bullshit ett sted

betyr det ikke at jeg kan det overalt.

¤

Hvordan kan du være dødelig

når du kan oppfatte noe evig

som kjærlighet?

¤

Vår guddommelige lengsel er sterkest,

men det fysiske begjær overskygger den

og det forfengelige egoet hindrer dens utfoldelse.

¤

Lyst som overvinner viljen

fører til fortapelsen.

¤

Om jeg ikke kan vise kjærlighet,

gidder jeg ikke være her!