Jeg vil bli ydmyk!

En prest der jeg jobber er for meg nå bærer av den gudommelige kjærligheten så jeg forestilte meg at jeg gikk inn på hans kontor og var bånn ærlig. Gikk bort til han og bare gråt i armene hans helt fra dypet slik jeg trengte. Han kunne lese meg så han skjøv meg etterhvert litt fra seg og så sa han at jeg var litt stolt. Jeg nikket ivrig at jeg var enig og så la han hånda si på hodet mitt og dyttet meg sakte ned som om jeg var av hvit voks. Da det skjedde var jeg helt med på å ville jekkes ned og bli ydmyk under han. Han var så ydmyk selv. Jeg lå nesten helt nede på gulvet, myk nesten som en uformet klump da han hadde ydmyket meg med sin håndspåleggelse. Da gikk det opp for meg at jeg ikke lenger følte meg tom og trengende. Jeg følte at kjærlighetsbehovet var dekket og skjønte at han hadde gitt meg kjærlighet med sin håndspåleggelse.

Kanskje han hadde most meg så mye sammen at hulrommet inni ble borte? Hi hi.
Han er en sånn person som virkelig ser meg. På ordentlig har jeg ikke åpnet meg særlig mye. Han er elskelig gammel sogneprest som alle som trenger å prate kommer til.

Mindre mann av for høyt kobbernivå.

http://eqology.com/index.php?do=category_show&tag=Nyheter/Ern%C3%A6ring&page_id=165

utdrag:Det kan være store individuelle ­forskjeller i biokjemien hos alle ­individer. Noen er raske i forbrenningen, mens andre er ­langsomme. De raske typene har ofte for lite kalsium og magnesium, de langsomme har ofte høyere verdier av kalsium. Dette gjør at de hormonene som igangsetter forbrenningen slippes ut i kroppen med forskjellig hastighet. Dette er årsaken til at de langsomme typene kan gå lenge uten mat, og at de raske må ha påfyll av energi (les mat) med kortere mellomrom.

NOE SOM ER LIKT for begge parter er at stress senker magnesium. Hvis stresset fortsetter vil også mineraler som kalsium, natrium, kalium, sink og krom også bli skadelidende. For deg som har mye kalsium i forhold til magnesium, er forkalkningsfaren overhengende. Både åreforkalkning, forkalkning i ledd, nyre- og gallestener kan bli resultatet. Og forkalkninger i åreveggene dine betyr økt risiko for hjerte- og karsykdom generelt.

DET SER UT SOM at kvinner oftere enn menn får problemer med skjoldbruskkjertelens funksjon når kalsiumen blir altfor høy og de er av den typiske langsomme forbrenningstypen. På grunn av overskudd av kalsium ville det heller være en god idé å balansere med magnesium og sørge for at kalsiumet ble transportert vekk fra åreveggene og inn i benvevet ved hjelp av bla vitamin K2. Åre­veggene kan også beskyttes mot infeksjon og forkalkning med økt inntak av flavonoider/antioksidanter (bær og frukt med blå/svart farge har noen av de mest egnede, nemlig cyanidinene). Denne ubalansen kan være en underliggende årsak til både osteoporose og fibromyalgi. Her er også vitamin B6 viktig da det øker opptaket av magnesium, krom og sink.  
Et annet interessant poeng er at mineralet selen og vitamin E stimulerer skjoldbruskkjertelen. For de av dere som spiser lite ­sjømat kan det være en idé å få i seg ­jod­holdige produkter (ofte fra tang og tare) for å stimulere den samme kjertelen.

MANGE HAR FOR HØYE verdier av kobber­, og her er det faktisk noen interessante forskjeller­ mellom menn og kvinner. Høyt kobber vil ofte «trigge» et øket østrogennivå hos kvinner. Dette kan føre til en kraftigere, hyppigere/ujevn og smertefull menstruasjon. Når vi samtidig vet at p-piller øker kobber, skjønner man at terapeuter ikke nødvendigvis­ liker tilskudd av østrogen enten det er som prevensjonsmiddel eller brukt i overgansalder. Et annet interessant poeng er at østrogen har en antagonistisk (motvirkende) virkning mot skjoldbruskkjertelhormonet thyroxin. Da var det kanskje ikke så rart at du føler deg sliten?

FOR MENN VIL HØYT kobber motvirke sink og undertrykke dannelsen av testosteron (ja, du kan faktisk bli litt mindre «mann»).(Mer om du går inn på eqology.com, se øverst)

Her er en annen artikkel som viser hvor lite næring det er i grønnsaker og frukt som ikke er økologiske.
http://eqology.com/index.php?do=category_show&tag=Nyheter/Ern%C3%A6ring&page_id=166

Visste du dette om tarmfloraens påvirkning?

Hvordan oppstår sykdom i tykktarmen?
Det oppstår etter et kosthold med for lite fiber. Kosthold med mye hvetemel Mangel på bevegelse. Kan oppstå etter stress som gjør at det sympatiske nervesystem er for aktivt. Dette medfører nedsatt sirkulasjon til tarmen.Oppvekst av kandidasopp etter for mye sukker, hvetemel eller penselinkurer. Konstitusjon arv fra foreldre med treg tarm. Følelser som sorg kan påvirke tarmen. Feilstyrening fra  Medulla oblongata eller hypotalamus.

Hvordan påvirker en svekket tykktarm resten av kroppen?
Når tarmen blir svekket klarer ikke kroppen å kvitte seg med avfallstoffer fort nok. Dette medfører at bakteriestammene i  tarmen produserer mer giftstoffer som tas opp i blodbanen. Candidasoppen får bedre vilkår og vi får oppvekst av en bakteriflora som ikke er bra. Kroppen klarer ikke å bli kvitt avfallstoffer fort nok og dette fører til økning av toksiner i tarm og blod.

I tarmen har vi 500 forskjellige bakterie og sopparter. Utvikling av en variert tarmflora er avhengig av et variert kosthold. Spiser vi ensidig får vi bakterietyper som liker bare denne typen mat. Dette er faren med strenge dietter som vil fremme veksten av spesifikke bakteriestammer som gjør at gode bakterier kan dø ut.

Har man en svekket tarm pga mye sukkerholdig mat avgifter den ikke som den skal og giftstoffene går ut i blodet hvor andre avgiftningsorganer må ta seg av mer gift enn de egentlig er beregnet til, altså nyrer og lever. En svekket tarm belaster altså de andre organene.

Det var fra soneterapiskolen i Sandnes, og her kommer mer fra annet hold:

TEKST Naturterapeut Stein Flaatrud

Noe de fleste terapeuter har visst i mange år (om vi regner «kloke koner» som terapeuter – sannsynligvis i århundrer), er at de fleste av kroppens plager stammer fra en dårlig fordøyelse. Fordøyelseskanalen som starter i munnen og ender i endetarmen er på en måte også utsiden av kroppen. Mye av det som skjer i tarmen kan ofte gjenspeiles i huden.

DE FLESTE SOM HAR hudproblemer, det være seg kviser/uren hud, eksem og psoriasis, ­merker ofte at enkelte matvaretyper kan ­gjøre dem verre. En generelt dårlig fordøyelse vil ofte reagere med oppblåsthet/gass, diaré og/eller forstoppelse. Men det er ikke alltid slik. Noen ganger finner vi både sopp, uønskede bakteriestammer og til og med parasitter, uten at eieren har merket så mye annet enn at huden reagerer. En felles betegnelse for alle «leieboerne» er mikrober. Mikrobene har også en livssyklus hvor de spiser, formerer seg og gjør sitt fornødne. Problemet er at de etterlater sine avfallsstoffer inne i oss. Mange av avfallsstoffene er giftige (toksiner), men ut må de! Hvor kan så disse stoffene skilles ut? Jo, gjennom nyrer (urin), lever (ut i tarmen igjen), lunger, spytt og nettopp – hud.

ET POENG ER at hvis leveren blir belastet av mye toksiner fra tarm  gjennom portåresystemet vil nye sykdommer/ubalanser i lever og galle oppstå. Mange terapeuter mener at både hodepine og migrene har utgangspunkt i en belastet fordøyelse.

MEN TILBAKE TIL fordøyelsen, kosten og dens innvirkning på huden. Spiser du mye raske karbohydrater (les; sukker) vil du mate særlig flere av soppartene som trives godt i et dårlig tarm-miljø. De fleste av de som er vanligst å se ved hudproblemer er i candida familien. Denne familien har mange «søsken». Noen av dem krever strengere dietter og tiltak enn andre. Særlig ofte ser vi candida albicans og candida parapsilosis, men sporotricosis og geotricosis opptrer ofte også. Det soppen faktisk gjør er å «borre» mikroskopiske hull i tarmveggen når det blir for mye av den. Vi har alle en viss mengde sopp i tarmen som de fleste av oss ikke vil ha noen problemer med. Men problemet blir altså kraftig forverret når vi overforer med sukker/karbohydrater­. Resultatet blir en lekk tarm (leaky gut syndrom). Ufordøyde proteiner kommer ut i portåresystemet og i kroppens største lymfesystem, det Peyerske plaque. Her vil det ­settes igang immunreaksjoner som vil medføre allergiske reaksjoner som også vil kunne sees på huden som eksem.


MYE SOPP VIL OVER TID også heve kobbermengden i kroppen, noe som i sin tur igjen vil undertrykke sink – et mineral som har mange virkeområder, blant annet i hud, hår og negler. Mye kobber vil igjen trigge større østrogenutslipp, noe som igjen vil trigge mer acne og uren hud.

Behandlingen vil altså måtte starte med et bedre kosthold. Unngå først og fremst sukker i enhver form. Det samme gjelder rask stivelse, for eksempel hvitt mel (særlig hvete), pasta og kokte rotgrønnsaker, som raskt vil omdannes til sukker i kroppen. Søt frukt og fruktjuicer er heller ikke gunstig. Av matvarer vi ofte måler som allergener stikker følgende seg ut: melk (surmelk og ost tåles bedre), sjokolade/kakao, svinekjøtt, jordbær, druer, sitrusfrukter (sjelden grape og sitron), nøtter (hasselnøtter oftest), tomat (kokt sjeldnere), paprika, løk, hvete, gjær, sukker og tilsetningsstoffer som MSG og Aspartam. Urten og søtstoffet stevia derimot, tåles godt av de aller fleste. Stevia mater ikke soppen og påvirker blodsukkeret i liten grad.


Å RENSE TARM OG LEVER er selvfølgelig en svært god idé (her har jo Eqology allerede et velegnet produkt i Livex). Å få opp bakteriefloraen med melkesyrebakterier er helt nødvendig, men ikke noe av dette ­hjelper hvis du fortsetter å fore soppen! Gurkemeie vil i tillegg til en rensende ­effekt på tarm/lever, virke betennelsesdempende på kvisene. Hud som er skadet over lengre tid med mye arrdannelser vil også få hjelp av antioksidanter og collagen. Det siste er jo også et slags superlim i kroppen og vil derfor være gunstig for bindevev i likhet med glukosamin. Dette vil også reparere tarmveggen raskere.

One journey

Synes det var så kuult å finne dette sitatet som var presis det jeg fikk inspirasjon til å lage etter en enhetsopplevelse for mange år siden: Mitt var dog med norske ord. Selv om mange går tilbake eller tar avstikkere, tar seg en hvil i grøfta eller går seg vill er vi alle på den samme reisen mot det felles reisemål.

Hvordan vil vi oppleve underbevisstheten på den andre siden?

Lurer på om man er hevet over den eller blir fanget inn som i drømme. Det håper jeg å få svar på av Gud. Det eneste nyttige jeg kan komme opp med er spørsmål,
svarene får jeg.

 For noen år siden, det er med tanke på det jeg lurer, vurderte jeg å tro at den indre verden var mer virkelig enn den ytre og om jeg derfor skulle gå inn i den med hele meg. Men siden jeg lurte på dette fant jeg i en bok av Paul Brunton en påstand om at den indre og ytre virkelighet begge er noe man må heve seg over.Derfor gikk jeg ikke helt inn og forlot den ytre. Mon tro om jeg ville blitt shizofren om jeg hadde gjort det?

 Leser om helgenen Birgitta for tiden, hennes aforismer etc. Emmanuel Swedenborg også. Digger slike gamle skrifter.

Noe annet jeg lurer på er i hvor stor grad Gud styrer hva vi opplever av sykdom og lidelse. Antakeligvis er det mye, er så skyldsbevisst og tenker at jeg selv er skyld i sykdom, men vet ikke i hvor stor grad det er.

Dødsskyld

Døden er ikke noe jeg frykter når jeg forventer det,
da slår jeg meg til ro med utfallet.
men når jeg er redd jeg er skyld i fallet frykter jeg døden,
skyldsbetinget og i frykt for å skuffe Gud som tross alt har villet ha meg her.

Når jeg er sikker på at Gud vil ha meg bort herfra stoler jeg på at det er iorden
at jeg forsvinner og at alt vil gå bra uten meg her.

Egenverdi og nytteverdi

Da jeg var en god del yngre mente jeg at jeg var verdifull i meg selv og mente derfor at jeg fortjente respekt, vennlighet osv av andre , selv uten å gi dette til andre selv! Tenk som dumt. Ja, jeg var verdifull men i uttrykket var jeg det slett ikke, ikke det minste, ihvertfall ikke i tenårene. Jeg mente andre var verdifulle også men viste ikke dette i handling fordi jeg opplevde det ikke, jeg bare mente det. Jeg opplevde ikke meg selv som verdifull heller selvsagt. Om jeg hadde opplevd andre som verdifulle ville jeg naturlig nok gitt uttrykk for det i handling, i møte med de, som følge av opplevelsen av de som verdifulle. Jeg ville vist de respekt, vennlighet osv. Jeg glemte altså den gangen at nytteverdien er det som er uttrykket for vår verdi. Jeg fortjener ikke respekt før jeg selv kan vise det og fortjener ikke tilgivelse før jeg kan tilgi osv. For når jeg kan vise respekt respekterer jeg reelt sett, det er ikke bare en mening, respekten er en realitet pga opplevelsen av verdien jeg skal respektere.
Nå opplevde ikke jeg andre som noe å respektere før Jesus gav meg respekt. da kom den helt inn og gjennomtrengte meg slik at jeg opplevde meg som respektert og kunne dermed også respektere andre fullt ut og ikke bare som fra utsiden, som en mening sinnet har om noe. Før jeg opplevde folk som verdifulle og til å respektere så jeg feil og mangler, ikke verdien i dem.  Samme med meg selv, jeg så feil og mangler. Men når man vil være til nytte og kan være det og i det glemmer seg selv ser man ikke sine feil og mangler fordi man bruker sine evner og har fokus på å bruke de.

Nå har jeg fått litt korreks på dette innlegget og vil tillegge følgende:

Om man nyter med kjærlighet, ja da oppløftes det jo fra materialisme. Jeg glemte å ta med i beregninga at en alkoholiker nyter ikke sin drikk, en bulimiker nyter heller ikke mat, de gleder seg ikke og dermed er det som intet å regne. Eller misbruk kan det kalles selvsagt. Så å nyte en posjon mat man vet kroppen trenger som i kjærlighet til kroppen er egentlig bare bra. Å tenke for mye på mat er uheldig, men det er det bare en spiseforstyrret person, som ikke har kjærlighet nok til kroppen sin, og kanskje heller ikke sjelen, som gjør. En som sulter tenker på mat fordi hun er sulten og lengtende etter neste tillatte måltid, og en som er besatt og avhengig tenker på mat. Det er mange avhengigheter som får en på siden av det essensielle, i kampen om tilværelsen med et skjold mot en brutal verden.

Jeg mener vi er satt til verden for å være til nytte, ikke bare å være, som en del alternative mener. Man skal ikke sitte i en hule og meditere. I himmelen er det ikke det man gjør og det er himmelen man skal forberede seg til.

Jeg tror også det er lettere å nyte, glede seg over ting og forhold, om man er til nytte. Da kan man nemlig unne seg det, man føler man fortjener det. Da jeg ikke klarte å jobbe nok frivillig til å føle meg nyttig nok var det ikke like lett å unne seg mat.