Heinrich Lefler

Vårt kall og uselviskhet, en motsetning?

Å tjene andre betyr ikke å utslette seg selv. Uselviskhet er et ord med en annen betydning enn selvutslettelse.

Jeg husker jeg hadde en drøm for mange, mange år siden. Der var jeg Maria Magdalena og ei annen Marta. Vi helte salt i krukker for å gi til folket. Jeg sa jeg ville gi saltet, men krukken også, men Marta sa det var ikke riktig. Man skulle bare gi saltet. Jeg har vært usikker på hva som er rett til den dag i dag; om man skal gi mennesker av seg selv samtidig med saltet fra Gud, og jeg har endelig slått meg til ro med at det jeg var selvsikker på i drømmen er sant. Vi skal tjene andre med vårt kall og vår personlighet.

Vi mennesker kan aldri vise det guddommelige i ren form, altså uten vår form omkring(selvutslettende). Ha-ha , så dere hva jeg skrev nå? Ren form. Jovisst kan vi vise Gud i ren form. Vi kan være den rene formen. Men å vise Gud uten oss selv er umulig. Vi kan ikke utslette oss selv og gi det guddommelige samtidig uansett hvor mye vi verdsetter det guddommelige høyere enn oss selv.  Lyset skinner i alle skapninger men hver enkelt gir det et individuelt preg. Selviskhet er å gjøre noe kun for egen del. Uselviskhet er å tjene. Uselvisk tjeneste er ikke ment å være så brutalt at man ikke har noen glede av det man gjør for andre i det hele tatt. Heller tvert om. Gud ønsker at alle skal være glade. Derfor har han gitt oss et kall, og med det kan vi med glede tjene andre. Uselviskhet betyr ikke uten person, upersonlig eller uten selv.

Jeg har bestandig ønsket å være en kunstner, men har opplevd at det står i motsetning til Guds oppfordring om å gå ut og tjene mennesker ved å tilfredsstille deres behov + samfunnets krav om at man skal ha en normal jobb for å få penger til " hus og bil ". Jeg var derfor veldig deppa i dag helt til jeg snakket med en dame som minte meg på at slik jeg ønsker å leve er det samme som kallet mitt som er fra Gud. Om man tjener andre selvutslettet er man en robot og det vil jo hverken Gud eller jeg at jeg skal være.

Jeg savner ikke foreldrene mine sin støtte og glede over det jeg gjør. Bekreftelsen Gud gir er mange ganger sterkere.

Så nå har jeg endelig funnet lysten til og meningen med å gjøre noe som helst her på jorden igjen (utenom de selvfølgelige oppgavene jeg har som mor). Gleden forsvant ved kravet om å gjøre noe jeg ikke har lyst til. Følg ditt kall med god samvittighet du også.

Barna først, virkelig?

Det er lett at det bare blir ord. Ord man mener men ikke gjennomfører i praksis fullt ut. Ord man står for fordi det er bra men som det er så mye i veien for å utføre at det ikke blir sant i virkeligheten/praksis. Som "jeg elsker mitt barn og setter barnet mitt før alt annet". Når alt kommer til alt tviler jeg ikke på at så og si alle mener det, men i hverdagen, kan man da se dette som en realitet?

Er ditt barn bare førsteprioritet så lenge det ikke går utover deg selv?( altså at du prioriterer deg selv og ikke barnet ditt først?)
Gjør du de forandringene som skal til for å imøtekomme ditt barns behov?

Jeg tror ikke folk gjør sitt beste. De gjør det de kan. Det er noen som dessverre synes det er godt nok når det langt fra er tilfelle. Kanskje fordi hensikten var god. Mamma mener f.eks. at spydigheter er ok fordi hun tror det har en oppdragende effekt, korrigering liksom. Noen er altså så dumme at det går hardt ut over omsorgsevnen. Det er ikke godt nok, og tegn på ignoranse.

Det er deilig å tro at alle prioriterer barna. Fordi det forventes at alle prioriterer barna vil alle tro om seg selv de gjør det. Det forventes at foreldre elsker barna sine. Men det er dessverre bare ikke sant i virkeligheten.  De fleste tror de elsker selv om det er betinget kjærlighet de gjør det med. Kun de tøffeste foreldre vil innrømme det om de ikke gjør det. De tilfeller dette skjer oftest er nok i de tilfeller mor innrømmer at hun er deprimert. Jeg husker jeg fryktet fødselsdepresjon o ble lettet da jeg ikke fikk det. Men om ikke det meste (dvs alt egentlig) ansvaret om barneomsorgen lå på kvinnen, hadde det ikke vært noe å frykte, fordi da kunne hun være trygg på at barnet ble tatt godt hånd om av andre voksne.

Det er tabu at foreldre ikke lever opp til å være perfekte foreldre. Feiltak snakkes det helst ikke om. Det er en fasade på mange pga den allmenne forventning om at foreldre elsker barna sine i praksis. De som er redde for å bli dømt for ikke å leve opp til denne forventningen vil unngå å snakke om vanskeligheter og da er det umulig å hjelpe de før det kanskje blir så ille at barnevernet må inn og hjelpe. Enklere sagt så synes jeg det er trist at det offentlige må gripe inn istedenfor at venner og familie blir opplyst om problemene og kan hjelpe til. Det er sikkert ikke så svart hvitt, men jeg vil poengtere at troen og forventningen om at alt er såre vel overalt er farlig naivt.

Energityver

Energityver er de mennesker som er hensynsløse og de som oppfører seg truende slik at du blir redd og etterpå sint fordi noen gikk over grensa di. Frykt er tappende. Sinne er tappende. Så å følge rådet i bibelen om å velge godt selskap er ikke dumt.

Negative tanker er energityver. Når man er negativ er man lukket og energi slipper ikke inn i samme grad som ved et åpent sinn.

Noen utfordringer kan oppleves som stressende. Kanskje tar de meget tankeenergi. Men er det kanskje også stimulerende og i enden noe man kommer med økt styrke ut av? Å stå på stedet hvil hever ikke energinivået akkurat.

Spydigheter opplever jeg som spyd som lager hull på meg og dermed tappes jeg. Skittsnakk dekker meg , kanskje begraver meg, så energikanalene tettes igjen. Kritikk hemmer meg (og energien å flyte fritt) og når noen tar makt over meg slik at viljen min hemmes blir jeg høyspent innvendig og forbruker en stor mengde emosjonell energi. Jeg tror det kanskje er tappende i enden.

Vi mennesker bruker mye energi på bekymringer, stress og tankekjør, og mange får for lite søvn. Under søvnen lades batteriene, så det er viktig å få nok av det for å være opplagt til en ny dags fight. Med nok søvn er man i bedre humør og har et høyere energinivå som gjør en mer beskyttet mot negative innspill.

Støy og forurensning er også energityver.

Eveline Syme

hidden

Cyril E. Power

Happiness: No meaning. No matter.

What's the matter with happiness?
It's rinsed from matter.
That's why it's so valuable, isn't it?

What's the meaning of pursuing happiness?
Is it what gives us freedom, clearity
and space for everything else?

Why then do I worry and ponder so much?
I even like that I'm dragged down in thoughts sometimes,
to the black hole in my stomach that sucks me in all the time.
I guess it's because it's not so clear down there.

Happiness is found in unity.
There's no where else I'd rather be than there;
in Love where there is no seperations; veils we think matters.
Love is what makes sense.