I wanne be unbound.

free to jump around

find treasures, profound

be astound

but end on the ground

with the love I've found

and sleep with no sound.

Advarsel i drømme.

I morges våknet jeg brått fra en drøm fordi jeg i den så en edderkopp nær hodet mitt. (Jeg har edderkoppfobi) Det første jeg ser når jeg åpner øynene mine er en edderkopp rett ved hodet mitt. Det er godt å vite at noen våker over meg og sier ifra i drømmene mine om det er noe jeg går glipp av. Mange av de advarslene jeg får enten i drømme eller intuitivt om dagen som inneholder glimt av hva som kommer til å skje fører til at jeg ikke blir overrasket når hendelsen inntrer. Noen passer på at jeg slipper å miste fatningen og kan beholde roen i vanskelige situasjoner.

Kvinner først!

Menn vil prøve varene før de eventuelt binder seg.
Kvinner vil teste hjertet.

Slipp kvinnene inn først, og ordet "varer"
vil bli utenkelig for menn å bruke i forbindelse med noe levende, idet de åpner sitt hjertet.
Om begge skal kreve å nå frem med sine ønsker først og samtidig,
tenk deg hvor vanskelig det er for to å trenge seg gjennom en dør sammen.

Kvinner vil ikke komme til å oppfylle menns behov for rom og frihet i tillegg til et forhold med henne før han gir henne plass i sitt hjerte.

Verdens vrengebilde er urettferdighet i praksis.

Hvordan kunne retten til skolegang bli til plikt og tvang når skolen ikke er det en trenger? Hvordan kunne retten til behandling bli til tvang når behandling ikke er ønsket? Hvordan kan foreldre tvinge barna sine til noe de ikke vil? Hvorfor er det ingen frihet for individet i denne vrange verden? De som motsetter seg tvang kalles vrange. Hvem er vrange om ikke de urettferdige?

Barn kom til verden for å bli veiledet i denne trange, rare verdenen og finne sin veg til tross for alt som skjer. Men de trangsynte tvinger de inn i trange former for oppførsel som smelter barna inn i den trange vrange verdenen ved hjelp av skittkasting, ros, kritikk, manipulering, løgn, hemmelighetsholderi, straff, belønning og fysisk maktmisbruk. Barn vil bare lære sin egen natur å kjenne. Men de unaturlige voksne klarer ikke en slik oppgave.

Vi har blitt sviktet. Nå er det bare meg og sønnen min. Men det er egentlig av det gode fordi vi da må stole mer på hverandre og dermed kommer vi hverandre nærmere. De store, stolte som tråkker andre ned kan bare forbli store av innbilningen av at mange beundrer dem. Jeg kommer aldri til å beundre dem. Det er fortærende å bli sviktet men det fortærer intet av det gode i meg. Det er tomhet som svikter, og at tomheten i meg i møte med den forsvinner i meg er bare bra. At jeg blir mindre gir meg bare bedre plass til å krype inn i Guds favn på mer permanent basis.

Man blir ikke kvalm av de stolte. Jeg står med åpen munn uten at noe kommer ut fordi det stolthet er tomhet. Stolthet er grunnløst så det er intet å komme med. Men av urettferdigheten flammer jeg som ild. Dragen vokter skatten og spyr ild på de som ikke fortjener den.

Jeg er også som mauren jeg så i dag som gikk for seg selv langt vekk fra tua si, utenfor det området de andre ferdes på. Den ville finne noe nytt å komme til de andre med fordi den visste så inderlig vel at tua trengte reorganisering.

Tegning av Gud

Sønnen min, nå 7,5 år, ville tegne Gud, og så ville han tegne Jesus på samme tegning.

Forklaringen han deretter gav var at lysvesenet Gud strålte på Jesus sånn at Jesus kunne bli et strålende vesen som kunne gjøre masse snilt. Så tegnet han seg selv og meg motta stråler fra lysvesenet Guds hode. Jesus fikk først, så vi. Så mye kjærlighet at det ble et lyshjerte rundt oss.

"Skriv at vi to elsker Gud! hvis du har lyst, da."

Hva man setter sin lit til.

I forbindelse med den rike mannen som hadde holdt budene og gjort gode gjerninger og lurte på hva han skulle gjøre for å få evig liv sa Jesus at det er lettere for en kamel å komme gjennom nåløyet enn en rik mann (Matt.19). Dette sa han til disiplene da den rike gikk slukøret bort ettersom Jesus svarte han kunne gi bort alt han eide og følge han i stedet. Hva man setter sin lit til er det avgjørende, tror jeg. Det er Gud, ikke materiell trygghet, vi blir bedt om å sette vår lit til. Derfor er det vanskelig for den rike å komme gjennom nåløyet. Han har det så trygt og godt. Jesus har sagt vi skal betrakte fattige som ber oss om noe som om det var han selv som var i nød. Følger en rik mann dette punkt vil han raskt bli pengelens. Så det er enten- eller. En rik mann er rik fordi han har mer enn han trenger og er han kristen i sitt hjerte om han da ikke gir av overskuddet til de med underskudd? Elsker han Jesus om han tåler å se han tigge, sulte?

Kameler kneler. Hvor ofte er en rik mann så i nød at han gjør det samme? Og opptatt av ting bærer han kanskje ikke så mange av andres byrder heller? Vi blir ifølge bibelen ikke frelst ved å holde budene bare, heller ikke ved å gjøre noe spesielt (gode gjerninger), men vi blir frelst ved nåde. Det står vi skal sette vår lit til Herren. Det er det eneste vi kan gjøre; gi avkall på alt og sette vår lit til Gud. Da kan vi ha tillit til at Gud frelser oss og gir oss evig liv. Vi blir et annet sted i bibelen av Jesus rådet til å forlate alle for å følge han. Igjen handler det trolig om hva man setter sin lit til. Vi skal altså forlate alle ting og alle mennesker. Ikke avvise mennesker selvfølgelig, men ikke sette vår lit til dem, ikke søke tryggheten vår der.

Symbolsk sett tenker jeg at man kommer gjennom nåløyet kun om man ikke identifiserer seg med en fysisk størrelse, men i tillit til Gud, er som ingenting, kun ser Gud. Er man urolig av tanker, urolig for andres blikk, tanker og gjerninger, urolig for å miste noe (venner, rikdom osv.), miste grepet, kan man ikke bli ett med Gud. Man er nødt til å gi slipp på alt dette man er opptatt av, som man vil ha kontroll over. Man må gi seg totalt til Gud. Det er enten- eller.

Her er en god artikkel som var min inspirasjonskilde: http://www.dagen.no/Ettertanke/Prekenh%C3%A5ndboka/tabid/260/Default.aspx?ModuleId=69191&articleView=true

 

Herlig stemme. Chvrches.

http://youtu.be/ktoaj1IpTbw