Albrecht Aldorfer

Å hoppe over okser.

For omring ti år siden fikk jeg inn i min bevissthet et mektig symbol som jeg ikke har klart å glemme fordi jeg aldri fikk tydet det. (Jeg hadde ikke datamaskin den gangen) Det var bildet over jeg fikk, som jeg endelig fant på nettet. (Jeg har aldri sett det før som jeg kan huske.) Nå fant jeg også ut hvorfor det hoppes på denne måten, men ikke hva akkurat denne type hopping betyr. For det var selve hoppet som var det aktuelle budskapet for meg. Men å hoppe slik er ihvrtfall et ritual som manifesterer overgangen fra barn til voksen.http://www.christinafeldt.com/bull-jumping-ceremony-hamer-tribe-south-ethiopia/

Her står en tolkning som stemmer godt for meg den gangen: the nature of the event can be interpreted as a physical representation of human struggle, collusion and collaboration with the divine (Castleden 1989, 139; Castleden 1990, 148).http://www.angelfire.com/poetry/the_power_of_words/bull_leaping.html Oksen/kua er symbol på Gud. Jeg ble mye overveldet av sterk kraft på den tiden. Jeg har også balet mye med mamma som er tyr, men det var ikke det det betydde den gangen.

This ritual consists of an acrobatic leap over a bull; when the leaper grasps the bull's horns, the bull will violently jerk his neck upwards giving the leaper the momentum necessary to perform somersaults and other acrobatic tricks or stunts. 

Skulle ønske jeg fikk en tolkning av hva det forestiller, det hoppe salto over en okse. 

Tvang er normalt og akseptert.

Å holde sinte barn fast.

Skal man tvangsroe ned barn/voksne når de er sinte og ville ved å holde dem fast? Det foreslo en foredragsholder i en barnehage en gang, og det uten nyansering. Uten å sjekke om barnet trengte trøst, å bli respektert for sin individualitet mente han løsningen var å tvangstrøste den som var sint. Jeg protesterte midt i foredraget, diskuterte med han og han sa han fikk noe å tenke på. Bra! Jeg har selv blitt holdt fast og fikk da helt hetta fordi jeg ville vekk fra vedkommende, ikke ha støtte og trøst fra den personen. Jeg mener det er undertrykking i tilfeller der sinnet er avstandstakende protest, men om sinnet er en protest for ikke å få støtte eller bli sett/hørt så er det bra. Man må se an hvert tilfelle og finne ut hva personen trenger.Uten bruk av empati blir det gjort mange feil i forhold til barn.

Det er mye tvang i dette samfunnet og jeg protesterer. Barn "må" lære visse ting på skolen. Barn "må" komme på skolen om de ikke har feber/er skikkelig syke for å ikke gå glipp av noe kunnskap som de "må" få med seg i konkurransen om gode karakterer. Psyken deres blir dermed trampet over!

Tvang i psykiatrien.

Tenk at i psykiatrien forsvares det å bli lagt i remmer. "Pasienten klarer ikke å roe seg ned selv. Vi må hjelpe." Er det liksom skadelig å være urolig? Er man syk om man blir sint og protesterer? Det som er sykt er at egoistiske pleiere får lov til å undertrykke folk. Jeg skriver egoistiske pleiere fordi alle skjønner at de legger folk i remmer for å slippe å bry seg om den som protesterer.

Etter årevis med bruk av elektrosjokk finner noen ut at det ikke virker.Okey!

Anorektikere som blir tvangsinnlagt begynner ikke å spise mer fordi de føler seg i trygge hender, tatt vare på, slik de har behov for. De begynner å spise fordi de opplever det motsatte på det såkalte behandlingsstedet. De begynner å spise for å komme fortest mulig vekk derfra. Mange sier de blir skremt "friske".

En jeg kjenner som var innlagt på RASP, Ullevåll sykehus, fikk sjelden gå ut og få luft fordi de ikke hadde nok personale til å passe på henne. Hun satt inne hele dagen mange dager i strekk! RASP har lange ventelister. Et sted hun har fått varige psykiske me'n etter å ha fått "behandling" der.

Anorektikere har behov for kontroll og det de blir fratatt på sånne plasser er nettop kontroll, fordi det er sykt og må bort liksom. Det er etter min mening det motsatte av omsorg. Spesielt ille er det når kontrollen kommer i hendene til noen som faktisk ikke gir omsorg og er til å stole på. Det må være grusomt å oppleve! Fortærende!


Tvang i forhold til arbeid.

Det er også skrekkelig hvor mye mange tvinger seg til å jobbe mange timer i strekk, tvinger seg til å trene eller andre ting de forventer av seg selv å gjøre for å leve opp til et bilde av hvordan et voksent, ansvarlig menneske skal oppføre seg i det norske samfunn. "Man må jo jobbe for å få penger" er det mange som begrunner det med. Jeg mener jobber først og fremst med tanke på penger selger man sjela si. Å arbeide er tjeneste og tjeneste er bønn sier Bahaullah. Å tjene andre er å vise nestekjærlighet. Ikke lett om sjefen kommanderer og ser ned på deg (fordi han tror du arbeider kun for pengene?)

Omsorg/ivaretakelse er liksom noe man fortjener først når man har blitt syk etter å ha gått over sine psykiske og fysiske grenser. Grensene respekteres ikke når det forventes at alle skal kunne jobbe i 7 timer i tillegg til alt annet. Å si at man ikke orker nytter ikke. Da stemples man som lat. Du må ha en konkret sykdom for at det skal respekteres. Har du ingen diagnose, stakkars deg. Da ender du opp på sosialkontoret hvor de truer deg med å ikke få noe støtte om du ikke tar en hvilken som helst jobb. Da jeg hørte det spurte jeg om det er grunnen til at mange "velger" å bli fattige uteliggere. Da ble dama på NAV sint. Hun kunne ikke benekte det.

Hvorfor tvang?

Vi må tvinges fordi troen på grunnen til at vi fortjener tillit ikke finnes hos de fleste i vårt samfunn. Vi er liksom bare dyr, som må oppdras fordi de ikke vet hvordan oppføre seg (sånn at det behager mennesker). De fleste tror ikke vi har en indre guide latent som vet hva som er rett for oss fordi Gud, om Gud finneslærer vi er utenfor oss eller ikke finnes. Finnes ikke fordi verden er så full av destruktivitet ( som menneskene ike vil ta ansvar for). Alle betraktes som  narsissistiske, uselviskhet finnes ikke. Ubetinget kjærlighet finnes ikke. Selv den som gjør noe for andre gjør det for i det minste å føle velbehag i etterkant av det, tror den som ikke er idealistisk. Det som bryter med alt dette og beviser at vi ikke er dyr er idealene vi får inn i oss fra den andre siden og som noen velger å strebe etter å oppfylle. Idealer er ikke dyrisk.

Troen på at alt er tilfeldig og dyrisk vilt fører til at alt må styres. En slik tro er årsak til tragediene vi ser. Destruktiviteten.

Kinesisk ansiktsdiagnose.

Jeg har fått låne "Hva ansiktet forteller" av Jean Haner. Link til bilde: http://bokpanett.no/produkt/kategorier/selvutvikling/hva-ansiktet-forteller-jean-hanerDen er veldig gøyal å lese i og det er et bilde for hver ting hun setter søkelyset på og tolker. Hun deler mennesker inn i båsene ild, luft, vann, jord og metall.

Jeg har lurt på hvorfor jeg har så dype smilerynker rundt munnen selv om jeg ikke smiler mer enn andre , ikke har dype rynker andre steder i ansiktet, ikke er gammel og heller ikke har arvet det av mine foreldre. De spor som er tegnet fra nesen til munnen kalles FA lin - linjer som betyr lovens ordrer, og hvis de er dype betyr det at man lever ifølge sitt overordnede livs formål. Tenk det! (Ikke gå og fjern de rynkene med botox damer!)

Mye av det jeg leser har jeg skjønt intuitivt, som f.eks at en kjøttfull nese betyr at man liker og nyter livets goder . Jeg har alltid unngått menn med slike neser:). Har man oppstoppernese betyr det faktisk ikke at man er overlegen, men at man har et sentimentalt temperament. En kul øverst på neseryggen betyr at man har et behov for å ta kontrollen. En særdeles stor nese er tegn på egoisme og selvsentrertet. Størrelsen viser også graden av evnen til å ha makt. Stikker nesen langt ut fra ansiktet er det tegn på at du er banebrytende. Spisse neser er tegn på nysgjerrighet (derav uttrykket: å stikke nesen sin borti alt mulig?:)

Loddrette rynker over munnen behøver ikke å være tegn på at man har sugd mye på sigaretter men at man føler at man ikke har fått oppfylt sine behov men vært mest opptatt av å fylle andres.

En munn som skråner nedover i munnvikene avslører negative følelser som har bygd seg opp over tid. ( Trenger ikke å være intuitiv for å skjønne det?) En liten munn med fyldige lepper tyder på en tendens til å være nytelsessyk. En fyldigere overleppe viser et behov for intense opplevelser. En kraftig underleppe derimot viser et potensial for overdreven livsnytelse. En liten munn kan tyde på mindre behov for mange vennskap.

Øyne som skråner nedover er tegn på pessimisme men også snillhet.. Oppover tyder på positivitet og gløgghet/oppvakthet. Er øynene dyptliggende har personen en tilbakeholden natur. Vidåpne øyne tyder på en følelsesmessig åpen person. Har de indre øyekrokene en form som en klo kan personen være grusom med ord. Er de spisse kan personen ha en skarp tunge. Om det hvite i øynene synes over eller under iris er det tegn på stress.

Fremtredende hake er tegn på stor viljestyrke. (Visste ikke du leser at dette stemte uten å lese det her først? )Det har jeg visst fra den dagen jeg ble bekjent med en ei jente "uten" hake. Pga den haka ønsket jeg ikke å bli kjent med henne. Jeg betraktet den som tegn på veikhet. En vikende hake betyr iføle boka at en har blitt undertrykt i barndommen. En smal kjeve viser en tilpasningsdyktig natur.

Noen ting jeg fant som passet meg, som er mest influert av metall, var:
-Om man har rynker på utsiden av øynene som går nedover er det tegn på at sorg har preget livet.
-Har man viker i pannen har man en opprørsk natur.
-Oppstoppernese (sentimentalitet) og smilerynkene rundt munnen (oppfyller sitt livs formål) som ikke er tegn basert på smil har jeg, men er nevnt allerede. Nevnt er også stor nese (makt) og en fremtredende nese (banebrytende). De to siste trekkene er ikke så veldig markert hos meg men jeg tar de med fordi det er kuule trekk å ha;).
-Øreflipper som er adskilt fra kinnet betyr at man har løsrevet seg fra familien.
-Store, kraftige ører er tegn på solide nyrer med god energiforsyning.
-Sterk kjeve= sterke meninger. Perfekt nese: idealisme. Du legger vekt på dine visjoner og ønsket om å leve et meningsfullt liv.
-Store lepper= stor sensualitet.
-Stor munn=sjenerøsitet, forhold til andre mennesker er viktig for deg og du er opptatt av å ha en solid hjemmebase.
-En loddrett linje mellom øynene kalles en hengende nål og viser adskillelse fra far og yang-energi(ens personlige kraft). Merket i pannen viser at du har hatt dominerende foreldre som var emosjonelt og/eller fysisk fraværende. Pga dette kan du ha undertrykt sinne og raseri og problemer med frustrasjon, utålmodighet, reaktivitet eller sinne i livet ditt. Det er en viktig tre-energi som må løses opp. Har du flere loddrette linjer i området viser det at du har jobbet med det omtalte sinnet og utviklet deg.

Det er mye mer jeg kunne skrevet. Det er mange små linjer med betydning. Øyebrynets form har betydning også. men å lese boka selv anbefales, så jeg stopper her.

Fritt rom.

Frihet er ikke å ta avstand fra men å inneha avstand til.
Frihet er ikke fravær av noe uønsket men å akseptere det som er.
Vi kan ikke unngå konsekvensene for våre valg, men vi kan forholde oss fritt til dem, uten fordømmelse, med et åpent sinn som tar til seg lærdommen i opplevelsen.
Å tenke fritt er å ha et åpent sinn der du observerer tankene du mottar.
Fri vilje er kjærlighetens vilje. 
Følelser er frie i aksept.
Om du er kjærligheten har du rom. Du er ikke rommet eller innholdet i det.
Det er ikke et tomrom.
Det er sinnet fylt med bekreftende kjærlighetskraft som gir bevegelsesfrihet til det det innebærer. Kropp, følelser og tanker.

Lidelse er nødvendig for å nå oppvåkningen.

http://www.eckharttolletv.com/free/?j=1#/512806741/Issue-Preview--A-Special-Edition-of-Eckhart-Answers-Vol-3

Å lære mamma om Guds lys så mørkt ut.

Faren min ble mormon da han giftet seg pånytt, og i et håp om å komme han nærmere ble jeg også det. Men jeg gikk fort ut igjen ettersom de med letthet kunne si at de som ikke ble mormon kom til helvete. Jeg ble skremt av at de ikke brydde seg mer om de som de faktisk trodde skulle lide pga en tilfeldighet. Da sa jeg at siden mamma kommer til helvete, noe jeg mener er urettferdig, tar jeg heller sjansen på å joine henne, eller mer sannsynlig og ønskelig vil jeg hjelpe henne å unngå å komme dit. Men da ikke ved å forføre henne til å akseptere mormonismen, men hjelpe henne til å ta imot lyset på annet vis. Jeg kunne ikke tro at himmelriket og det evige liv var forbeholdt e'n menneskegruppe og jeg fatter ikke at noen kan innbilde seg noe slik, at noen kan tro Gud er gjerrig. I bibelen står det jo at Gud har mange rom.

Det rare er at måten jeg har lært mamma om lyset på har vært en måte jeg hele tiden skulle ønske kunne ha en mildere form siden det passer min personlighet bedre. Det skal ikke mye påvirkning til til før jeg merker det. Men mamma er helt motsatt. Hun var en gang hard som betong. Å komme gjennom krevde i førsten veldig harde tak, og jeg gråt inni meg i skam over å måtte være så brutal.

Hun lærte om lyset ved at jeg satte grenser for meg selv mot hennes plaging ettersom Gud har lært meg om menneskets verdi, at jeg sa imot hennes negative syn på alt mulig ettersom jeg har lært hvordan det ser ut om man har et åpent sinn som slipper inn lys slik at man ser ting slik de da ser ut, jeg har mast på henne til å komme ut av destruktive forhold, jeg har mast på henne til å ta vare på seg selv. Ja, alt mulig som ser stygt ut men som er ment godt. Jeg har også prøvd å hjelpe henne når noe plger henne, men likevel sagt at hun selv må ta ansvar og stå opp for seg selv (når hun er selvmedlidende og har offermentalitet) og innimellom blitt sint fordi hun bare vil ha og ha, og utnytter meg i tilfeller hun fint kunne gjort ting selv. 

Jeg har følt meg slem når jeg ikke har falt for hennes "synes du ikke synd på meg"-opplegg og istedet blitt sint. Det motsatte av hva hun vil. Jeg har satt henne på plass istedenfor å si "dakar mamma". Jeg skulle ønske det hele så meget penere ut, men mine forsøk har heldigvis ikke feilet. Så selv om det har vært harde tak som måtte til for å vekke hennes følelser fra dvale, åpne hennes øyne og få henne til å reise seg, så har hun nå blitt en mye mer positiv og fri person.

Blir du ikke sint om noen skriker deg i øret? Hva gjør du i et sånt tilfelle? En engel etc. hvisket meg nettop i øret betydningen av Jesu ord om å vende det andre kinnet til. Det betyr at man ikke skal ta igjen. Det er ikke vanskeligere. Det betyr ikke at man ikke kan beskytte seg mot angrep. Så jeg trenger faktisk ikke å ha dårlig samvittighet for å si ifra når noen plager meg. Jeg har bare aldri likt at jeg sier ifra med et sinne i meg. Det er så meget penere uten.