Likhet eller forening

Det er farlig om verdens land skal gjøres like pga intoleranse og egoisme hos de med makt. Verdens land må forenes med toleranse og åpent sinn for dermed å beholde sin egenart. Dette gjelder også innad i land med forskjellige kulturer. Når integrasjon betyr å gjøre lik blir det undertrykkende. Ulikheter er ingen trussel, det er berikende. Vi må bare ikke være så svake at vi betrakter alt nytt som en trussel og/eller ikke kan sette en grense når noen presser noe på oss. La folk beholde sin egenart og kjemp for å være deg selv om noen kritiserer deg for ikke å være lik en annen. En dame med slør i Norge gjør deg ikke mindre egenartet. Tvert imot.

Drømmejeget og vår høyere og lavere vilje

Når man drømmer er jeget erstattet av en form som representerer deg som du ser i drømme. Jeget, personen i verden, er en illusjon akkurat som den du er når du drømmer. Den kan skiftes ut og tilintetgjøres. Heldigvis er vi noe annet enn personen i verden og den vi anser som oss selv når vi drømmer. I løpet av de to siste nettene har jeget i drømmene mine vist seg å være motsatt av hvordan jeg er til vanlig, antakeligvis for at jeg skal oppleve hvordan det er å være motsatt av hvordan jeg vanligvis er. Vi er i verden og drømmeland for å lære og jeget er kun et redskap i den forbindelse. Når vi trer inn i verden trer vi også inn i jeget. Da får vi kontakt med jegets vilje og karakter. Om vi trakk oss tilbake ville vi sluppet denne viljen og karakteren og bare merket Guds vilje i oss. Å kun være oppfylt av Guds vilje er bliss.

Før innbilte jeg meg at jeg fulgte Guds vilje bare fordi jeg var bevisst på å ville gjøre det i enkelte tilfeller og jeg innbilte meg at jeg viste gode kvaliteter selv om jeg antakeligvis kun gjorde det innimellom alle gangene jeg viste kun en mangel på det. Så lenge vi er i verden og kjenner vår verdslige karakters vilje og tilbøyeligheter fylle oss er det ikke lett å overstyre denne.

Før tenkte jeg også at vi har to motstridene viljer og "selv" i oss. Den høyere vilje tilknyttet det høyere selvet som er i overensstemmelse med Gud og den lavere vilje fra et lavere selv. Nå betrakter jeg dette mer transparent. Egentlig finnes det kun e'n vilje, Guds vilje. At det kan se ut som vi ikke følger Guds vilje skyldes at våre tanker og handlinger blir mindre edle ved lavere bevissthet. Jeg har vært så opphengt i begrepene det høyere og lavere selv at jeg nærmest har oppfattet det som noe reelt, men jeg ser jo nå klart at det er metaforer bare. Når vi er opptatt av og identifiserer oss med uedle tanker og følelser kan dette kalles det lavere selv, men vi er hverken tanker eller følelser så dette selvet er en illusjon, en metafor.

Det sies at vi har fått fri vilje til å velge mellom den lavere eller den høyere vilje, men vi er ikke i stand til å ta et fritt valg uten høyere bevissthet, så når vi handler ut fra den lavere gjøres dette som slaver mer enn som frie individer. Det kan derfor ikke kalles en vilje. Så om vi har en vilje er den i hvert fall ikke lav.
Å handle utfra tanker og følelser i respons til verden er litt andre ord for et lavere selv. Uten å være løsrevet fra verden og sine tanker og følelser er det ikke mulig å erkjenne den ene vilje, Guds vilje.

Vi er ikke vårt lavere selv fordi vi er ikke tanker, kropp og følelser og fordi valg tatt på bakgrunn av disse ikke er frie. Vi er heller ikke et høyere selv. Vi er ikke dyder, inkludert høyere følelser som glede og kjærlighet eller visdom. I mange år har jeg tenkt min egentlige vilje er den samme som Guds, men slik jeg nå ser det er heller ikke den min på samme vis som at ingenting er mitt. Det er bare Guds vilje. Det eneste som kan definere meg er hva jeg elsker. Det er basert på det jeg tar valg. Vi blir liksom det vi elsker, men jeg har ikke en selvstendig vilje.

Det vi elsker høyt ofrer vi alt for. Når vi opplever høyere former for kjærlighet mister vi interessen for lavere former for kjærlighet. Når vi opplever visdom kaster vi lavere tanker og når vi opplever høyere følelser mister vi interessen for lavere følelser. Med lavere følelser mener jeg følelser vi ikke er løsrevet fra, fordi det finnes egentlig ikke noen dårlige følelser å bli kvitt, da vi kan bruke alle følelser konstruktivt om vi bare er løsrevet fra dem. Jeg kaller dem lavere siden det i himmelen ikke finnes hverken sorg, frykt, hat eller sinne.

Grasrota

Grasrota. Jeg har bestandig forestilt meg det som friskt gress. Betyr begrepet bare røttene under jorda som aldri ser lys eller kan kjenne vind og regn? At det kalles grasrota er kanskje fordi røttene er forbundet med hverandre, så hvis vi alle beveger oss i samme retning kan vi ryste jorda. Jeg er mer enn grasrot, jeg er også et strå. De fleste strå får ikke vokse. Det gjelder de steder mennesker befinner seg. Der blir de sperret inne under asfalt eller de får vokse litt bare, før de blir klippet, igjen og igjen. For syns skyld. Dør som voksne barn som ikke fikk lagd noe vesen av deg, ikke fikk bli sett eller hørt. 

De som klipper gresset er de overfladiske som ikke ønsker å se naturens villskap og de som legger asfalt er redd for den eller bryr seg så lite om den at de undertrykker den, uten kontakt med egen natur.

Ulikt gress kan vi heldigvis flytte på oss til et miljø hvor vi ikke blir klippet, men de som ble lagt under asfalt må vi bare ha sympati med. Vi kan ikke forvente at de skal klare å komme seg ut av et sådant fengsel før de dør, i hvert fall ikke alene. 

Vi kan holde hverandre i hendene, som røtter i det skjulte og bevege oss i samme retning. Bort fra støvlene som tråkker oss ned, bort fra asfalt og de som ikke tåler å se oss utvokste. Samlet kan vi også sprenge asfalten og ryste jorden så de med støvler som tråkker oss ned faller over ende.

Appell til gule vester lagt ut på facebook: Hva er alternativet til dagens politiske system?

Er vi gule vester for kjempe for noe eller i mot noe? Er vi her fordi vi vil diskutere avisinnlegg eller fordi vi vil endre noe? Er det noe poeng i å bli enige om hver bidige sak egentlig? Det har vært mange diskusjoner om klima. Hva er vitsen med å krangle om det? Om vi ikke kan fokusere på at vi må forenes fremfor å fokusere på det som kan splitte oss har vi ingen sjanse. Å absolutt skulle tvinge sin mening gjennom tjener ikke folket og saken. Det er ikke den enkelte som er viktig nå, det er oss som samlet bevegelse. En samling mennesker trenger ikke ha likt syn på alt, det er rom for individualitet i en enhet.

Vil vi kritisere det bestående eller vil vi fremme det nye? Jeg ser ikke hvordan vi skal få til noen endring slik vi holder på nå. Vi er enige om at vi ønsker et bedre demokratisk system og det er essensen i gule vester-engasjementet, men vi har få diskusjoner om dette: Hvordan vi ser for oss alternativet til systemet vi har nå. Om vi velter det bestående må vi ha et alternativ klart vi kan være enige om. Og uten dette målet for øyet blir vi sittende som alle andre som ikke er gule vester og kritisere og klage bare. Så hvilke alternativer har vi til det bestående? La oss heller kritisere og forbedre alternativene enn å kritisere det vi likevel har tenkt til å få en ende på.

Angående direktedemokrati så bekymrer det meg at mange av befolkningen har gjort at Høyre, AP og FRP er store nå. De som har mest å vinne personlig vil stemme når det er avstemming. Jeg tror ikke det vil være mange som kommer til å stemme etter en stund med direktedemokrati. Når det gjelder store saker som EU-tilknytning og middels store saker som bomringer f.eks synes jeg direktedemokrati kan være en god demokratisk løsning. Det er viktig å feie partipolitikk og den unødige krigingen dem i mellom unna, men jeg ser verdien i konsultasjon. At noen tar små valg for oss. Enkeltmennesker vi velger (ikke mennesker som stiller til valg) fordi vi tror de er fornuftige, godhjerta og altruistiske. Vi kan velge 9 stykker lokalt (byer og bydeler) og nasjonalt, (Hvis alle land en gang i fremtiden følger samme modell velger vi også 9 internasjonalt), ha gjenvalg på dem ofte ( 1 gang i året) og ha et rent media som følger nøye med på dem så de ikke handler med motiv om personlig vinning, blir bestukket eller truet av noen uten at de straks blir fjernet fra stillingen. Disse 9 skal altså diskutere seg til enighet om saker, eller hvis de ikke blir enige, stemme over saker. De må hele tiden være bevisst på at de skal finne den beste løsningen for folk flest og verden som helhet. De skal ikke lønnes mer enn den borgerlønn resten av folket får, så det er bare en ære, ingen personlig vinning, i å bli valgt.

Administratoren på samme facebookgruppe skrev i dag denne alternative løsningen:

”Partidemokratiets epoke er over. Sjøl om partiene fortsetter å eksistere, har de blitt så koplet vekk fra samfunnet som helhet og driver en form for konkurranse som er så til de grader uten betydning, at de ikke lenger er i stand til å opprettholde demokratiet i sin nåværende form.”

Dette er en realitet som bygger opp under de gule vesters hovedmål om å etablere folkets suverene demokrati ved borger initiativ. Hvilket innebærer et politisk systemskifte hvor partiene blir å regne som særinteresse organisasjoner, på linje med alle andre særinteresser.

I praksis underbygger det behov for en konstitusjonell endring av den norske forfatning. Bort med parti-parlamentarismen på Stortinget, og inn med folkets direkte valgte representanter. Representanter som er dedikert samfunnsoppgavene, og fri fra parti-parlamentarismens maktkamp for posisjoner som tar det meste av deres tid og ressursbruk.

Det er tid for SV og Rødt å børste støvet av intensjonene om å bli ferdig med Monarkiet og få etablert et to-kammer system på tinget, hvor partier og særinteresser får sitt under-kammer og folkevalgte får sitt over-kammer. Noe som ligner mer på hva de har f.eks. i Sveits.

Det er Monarkiet som i samtiden hindrer Norge i den fornyelse av det politiske system som er nødvendig for å tilpasse seg samtidens realiteter.

Fattigdomshus i rike Norge

At vi har fattigdomshus i rike Norge er en skam! Ingen skulle være nødt til å stå med lua i hånda og tigge om sosialtrygd måned etter måned. De fattige må bære skammen for at de de rike får mer og de fattige mindre. Mange jobber som slaver fordi de ikke vil tigge og føler seg presis like lite verdt. Forskjellene mellom fattige og rike må reduseres kraftig og det bør innføres borgerlønn så folk får verdigheten tilbake og kan arbeide med det de finner meningsfylt, ha tid til kunst, barn og kanskje dyrke sin egen mat.https://radikalportal.no/2019/03/10/fattigdomslykke-for-de-rike/?fbclid=IwAR2QhNtFn15gTA40TQ4-C2kY6CIb_JOqxpLcjR57Up9ud8uob2gFoOSITuU

Appell til grasrota (gule vester)

Da jeg hørte at det var gule vester i Norge også, ble jeg i fyr og flamme. Endelig kunne vi slutte å føle oss oppgitte og maktesløse. Grasrota hadde våkna!

Jeg tenkte: Endelig skal det bli slutt på det negative fokuset og klaginga. Endelig skal vi forandre verden! Jeg maste om å bli moderator, og maste om å bli gjeninnsatt som moderator, etter å miste rollen ved flere anledninger. Men hva ser jeg? Innlegg etter innlegg med negativt fokus, som om gruppa var en nyhetsformidler som bare får folk til å miste håp. Kommentarer etter kommentarer kun med klaging, som om troen på folket ikke er til stede. Er det ikke vi som er de gule vester? Nå fremstår vi som en maktesløs sytegjeng! De ved makta humrer vel godt når de kikker innom facebookbook-gruppa her og ser hvor ufarlige gule vester i Norge er.

Hva forventer dere? At noen skal gjøre jobben for oss? Gule vester er en gruppe mennesker som skal få med seg hele grasota og velte det bestående, men for at det skal skje må alle bli med! Vi må alle gjøre noe! Vi må gjøre oss kjent. Å sitte inne og klage på en facebookgruppe forandrer ikke noe.

Hva er det som mangler? Er det troen på en bedre fremtid eller troen på makten i et samla folk? Jeg er Bahai og profeten i denne nyeste religionen har profetert om at det er nettop grasrota som skal redde verden ved at vi samlet velter rikmannsveldet, så jeg har ventet på dette og ble derfor så glad for å kunne være en del av de første som skal rydde veien for at paradis på jord skal bli en realitet. Men jeg er skuffa. Jeg mistenker at de fleste ikke har det samme fremtidshåpet som meg selv. Vi trenger håp for å få til en endring, folkens! Faen, jeg blir lei meg når jeg skriver dette, for det er så viktig. Please, please ha håp! Ha håp i det gode, i solidaritet og enhet (ikke i betydningen likhet, men foreningen av alle individer). Gud vil dette. Gud setter lys på all urettferdigheten vi ser nå, lar alt som har blitt holdt hemmelig komme til syne for at vi, Guds armer og ben, kan forkaste det og gjeninnsette noe bedre! Gud vil det beste for oss. Gud ønsker paradis, men det er vi som må gjøre jobben. Gud kan bare gi oss lyset, rettferdighetssansen, forstanden, kjærligheten, motet og de andre kvalitetene vi trenger for å lage det livet vi trenger for å leve i harmoni. Gud er uskapt, men har den samme vilje som vi har innerst inne: At vi skal leve i kjærlighet med hverandre. Vi skal lage det paradis på jord Gud har lovt skal bli en realitet.

La oss begynne å rydde! La oss gå ut i gatene alle sammen! Endetiden er nå. Dette er den store omveltningens time. Dette er dommedag. Men la oss ikke bare dømme, la oss også rydde og innføre det gode! Du er en del av grasrota. En av de undertrykte Gud elsker og har gjort sterke og uredde ved hjelp av livets utfordringer. Gud har ikke gitt oss utfordringer uten at det var en plan med det! Gud har ikke gjort oss uredde for at vi skal fortsette å leve slik vi gjorde da vi fortsatt var redde, men for å overvinne frykt og bli modige nok til å risikere livet om vi må i kampen for det gode. Gud har ikke gjort oss sterke for at vi skal være tøffe i kjeften på facebook, men for at vi skal være i stand til å velte dritten! Så bli med i kampen. Du er gul vest av en god grunn. Du er viktig!

Friksjon

Jo mer følsom man er jo mindre friksjons-stimuli behøver man. Man kan slappe av og meditere på den berøring som gis. Berøring av kjønnsorgan er slett ikke nødvendig. Fantasi, energiutveksling, fokus og avslapning kan stimulere langt mer enn direkte fysisk berøring. Slik kan energien oppleves som løsrevet fra det fysiske. Brukes fjærlette bevegelser kan mottaker slappe av og merke energien bygges opp innunder kroppens overflate. Bevissthet bør ligge under huden, på energien, så denne økes, løftes. Energien må bygges opp for å håndteres. Topporgasmer tapper for energi og gjør det vanskelig å oppnå energiorgasme.

En finger som stryker lett over din hud når du er fysisk aktiv vil såvidt merkes, men som mottakelig vil den kunne oppleves som magisk. Om den oppleves som magisk har selvsagt også noe med hvor mye oppmerksomhet og følelse giver har.