Sann ærlighet.

Er det ærlighet når man sier hva man tror er sant, når sannheten avsløres som en annen om en ser dypere i seg selv? Med andre ord: Er man ærlig når man ikke er autentisk? Kan man snakke ærlig når man er i forsvarsposisjon( og dermed er redd og sneversynt)? Det lavere selvs ærlighet viser noe annet enn Selvets ærlighet. Det er fordi det som oppfattes som sant er forskjellig.

Konfrontasjoner

Jeg fikk et hint fra åndeverdenen om at jeg "ber" om fæle avvisninger når jeg konfronterer folk på min direkte og brutalt ærlige måte. Jeg bør unngå det og avvise på en forsiktig måte hvor jeg ikke først tar opp grunnen til at jeg gjør det, fordi det å konfrontere slik jeg gjør kommer det sjelden noe godt ut av. (Grunnen til at jeg gjør det er fordi jeg har et håp om at jeg har misforstått og at det kan løses, selfølgelig. Jeg ønsker jo ikke avvise noen. )De fleste føler seg fornærmet av det istedenfor å ta meg på ordet, skjønne hva jeg mener og prøve å forklare. Når jeg ikke får en forklaring blir poenget med konfrontasjonen borte. Jeg vil fra nå forklare hvorfor om de ber om en forklaring på avvisningen, men å selv konfrontere de med grunnen før jeg avviser er egentlig frekt og uhøflig.

Jeg har opplevd noen mennesker, kloke mennesker, som ikke lar seg rive ned av presset, men som sindig klarer å være objektive. Dessverre er det ikke mange slike. Det kan sikkert også ha med dagsform å gjøre. Det er ikke så greit om man ikke har overskudd eller føler seg sårbar. Ubevisst er det nok en test fra min side om de er sterke nok til å takle meg også, men primært er grunnen til en brutal oppførsel den at en finere måte ikke duger på viss mennesker. Noen må man være brutal med for å bli sett / hørt. De er så lettsindige som sommerfugler, så å få de ned på jorda må en tung stein, planke etc.taes i bruk.

Noen tar et oppgjør med sine foreldre når de blir voksne, og sier ifra om hva som såret dem. Noen tør ikke fordi de er redd de skal røre opp veldig sterke følelser hos sine foreldre. Ja, noen er fornuftige og vet det ikke nytter. Som pappa med sin mor. Hun var så selvopptatt og uempatisk at det hadde ikke båret noen god frukt. Han hadde bare blitt brutalt avvist, fått eplekart hivd etter seg, fordi den dama ble fornærmet av langt mindre.

Nå tenker jeg at slike konfrontasjoner ikke hjelper om man er ute etter et unnskyld, fordi det unnskyld som kommer er ikke basert på deres egne samvittighetskvaler, men avkommets press. Og hva er det da verdt? Jeg snakker av erfaring. Mamma ble sint av det hun tok som kritikk. Det aller, aller meste benektet hun fordi det hadde hun glemt. Så det ble bare frustrerende for meg.

Noen venter heller "hele livet" på at foreldrene selv skal innrømme sin skyld og med dårlig samvittighet be om unnskyldning. Men det er godtroende å tro at de som "venter" med slik har dårlig samvittighet. Hadde de hatt det hadde de mest sannsynlig sagt unnskyld like etter at ugjerningen skjedde. Noen mennesker ser skylden i andre og ikke seg selv, og da ser de ikke noe på samvittigheten. Det er selvsagt et overfladisk skue, for med Guds øye vil de kunne se noe annet. Men det øyet kan det hende de ikke får se med før de forlater det fysiske legemet. Eller de får ikke vite at de har såret andre før Gud lar dem kjenne hva deres adferd har gjort med andre, også på den andre siden. Har man ikke empati på jorda, tror jeg man vil få det i himmelen. Da blir det mye å "ta igjen." De med lite empati mangler også selvinnsikt, så om de har hatt det vanskelig med å forstå mennesker tidligere, vil de ha mye å lære på den andre siden, der innsiden er brettet ut på utsiden til alles skue.

Jeg føler meg konstant frarøvet kjærlighet fordi faren min ikke bryr seg om meg. Det blir litt spennende å se hvordan han blir på den andre siden. Om han ber om tilgivelse får han det, men jeg tror ikke han kan gi meg noe der som jeg savnet her. Det er for sent da. På den andre siden er det så mye kjærlighet og jeg vil ikke søke noe fra han. Han er en overfladisk stakkar som ikke har noe å gi.

Mennesker som gjemmer seg.

Noen gjemmer seg inne som sårede dyr
og vil ikke gå ut med de åpne sårene sine.

Andre har feilet så mye i verden at de skulker
og later som de er syke hele året for å slippe å delta.

Katt og gris.

Jeg drømte at det var en svart katt som hadde løpetid.
Den utsondret en spesiell lukt fra sitt kjønnsorgan tre griser ble tiltrukket av.
De kom og stilte seg i nærheten av henne, nysgjerrige, men avventende
siden de visste hun var av en annen dyreart enn dem.
Om bare griser tok slike hensyn i denne verdenen!

Hund.

Jeg har lyst på collie-hund. Den ser så godhjerta ut.

Hvordan de vanlige fuglene i Norge synger.

http://naturvernforbundet.no/naturvern/fuglesang-article16236-149.html

bokfink synger kjent og kjært

Visnende rose

Mange, kanskje spesielt kvinner som nærmest forventes å se vakre ut, synes det er en utfordring å bli eldre. Jeg tror det er lurt å tenke at jo eldre en blir jo mer har man av indre kvaliteter å glede andre med. Ok, så visner det på utsiden, men det gror faktisk på innsiden, så det bør få fokuset. Og når dette blir anerkjent blomstrer du. 

Ikke bli bedrøvet av de som ikke vil se lenger enn overflaten. De er ikke verdt din hengivenhet likevel. Det er ikke sant at overflaten gjør et menneske vakkert. Et elsket menneske er et godt og naturlig menneske. Det er vakkert. Å ty til utseende-forbedringer er ikke løsningen om du ikke bare vil ha en mann med pen fasade. Det er kjærlighet som tiltrekker den som elsker kjærlighet.

Husk også, om du er en rose, ikke hat tornene dine, bare fordi uforsiktige tar skade av dem og gir deg skylden. Du trenger dem så delikat som du er. Se ikke på de skrukkete bladene etter lange dager med tørke. Og vær stolt av å ha vært i sterk vind (ånden) så kronblader har falt av. Se på den lange, sterke stilken og røttene du har fått. Og har ikke tornene blitt kraftigere og mer avslepne? 

En dag vil du påny stå vakker og ung i Guds himmelrikes hage. Tiden her varer ikke lenge. Det kommer kanskje også en gang til et punkt der du ikke lenger behøver en kledning, men bare vil være en ånd i forening.

Malayalam

Er ikke dette alfabetet pent? Det brukes i Kerala, India.

Våre selv og himlene.

1.Det lavere selv / "dyret" / egoet / "djevelen": Hvis jeg skal forklare det enkelt så er det lavere selv det bevissthetsnivået en er på når man ikke har rom for refleksjon og bare reagerer basert på indre og ytre påvirkning med sjalusi, frykt, sinne, stolthet osv. Det blir slik dyr gjør. Har de en nervøs eier, blir de selv også nervøse. De har ikke refleksjonsrom for å tenke at de er frie til å føle hva de vil. Det er denne likheten som er årsaken til at det lavere selv også kalles det dyriske. Det betyr ikke at dyr er noe dårligere, de kan som vi være kjærlige, men det kalles dyrisk for å fremheve mangelen på frihet og refleksjon som mennesker, i motsetning til dyr, har som egenskaper, om de bruker de eller ei.

2.Sinnet er uvirksomt uten en fungerende hjerne.

3.Sjelen / den udødelige individualitet / "hjertet" / menneskeånden: Dens egenskaper er forestillingsevne, hukommelse, tenkning og forståelse, samt evnen til å avspeile og manifestere guddommelige egenskaper vha klarsyn (visjoner), klarhørsel etc.

4.Troens ånd / et pust av den hellige ånd som renser og helliggjør oss.

Nr 1 og 2 eksisterer kun i den fysiske verden.

(Den hellige ånd formidler sannhetens sol / Gud via profetene til oss.) 
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Himlene (Fra Revelation of Bahaullah volum 1, s. 57-59 via http://www.bahai.no/fileadmin/Forlag/Boker/nokler.pdf)s 66:
1 Den øverste himmel heter enhetens himmel hvor ingen, ikke engang profetene har adgang.                Dette er Guds Vesens eksistens-sfære.
2 Den himmelske forgård. Her er profetenes innerste virkelighet hvor alt blir til.
3  Det høyeste herredømme / Herlighetens rike er et sted for enhet. Alle tings essens og mening finnes her. De sjeler som befinner seg her har myndighet over jorden.
4 Guds rike. Her finnes urbildene og arketypene. Dette er himmelen hvor man møter sine venner, sine familie og profetene.
(5 Den skapte verden.)

Uttdrag av det interessante i en artikkel. Om "Your Christ Self" og "I Am Presence".

Your Christ self can be seen as an angel who is assigned to help you regain your conscious contact with your I AM Presence. In other words, your Christ self was not originally part of your lifestream. It is a helper that comes to you from outside yourself, and this being has a personality and individuality that is different from the individuality anchored in your I AM Presence. Obviously, your Christ self is compatible with your individuality, but it is not identical with it.

When you begin to attain inner communion, you will first attain communion with your Christ self. In the beginning, you will experience this in the form of intuitive insights. This will often come as a sense that something you read in a book is correct and applies to you. As your communion becomes clearer, you will eventually hear or sense the still small voice of your Christ self within your heart. This is not a physical voice, an audible voice, but an inner voice. Yet you will still recognize it as a voice that speaks to you from somewhere outside your conscious mind.

As you grow on the spiritual path, you can go through the process of the alchemical marriage, whereby you attain spiritual union with your Christ self. Yet that Christ self is still separate from you, just as your marriage partner is different from yourself even though you can attain a great sense of union with your spouse. 

You Christ self can give you directions from itself, or it can pass on directions from your I AM Presence. One might say that your Christ self acts as a translator for the directions from your Presence that your outer mind cannot hear or understand directly. So as you sharpen your attunement, you might be able to identify a direction from your Christ self and a direction from your Presence. This can give you the sense that you are hearing the voice of your Presence.

As you move to higher levels of the path, you can eventually attain direct communion with your I AM Presence. Many people have attained some communion with the Presence, but most people fail to recognize it for what it is. One reason is that it is easy to identify the voice of your Christ self because it comes to you as a voice from outside yourself. Communion with your I AM Presence is not a voice speaking to you from outside yourself. The reason being that your I AM Presence is not outside of or different from yourself. It is yourself. It is your Self.


One might say that you cannot receive communication directly from your I AM Presence because communication implies distance. To make contact with the Presence, you must surrender and overcome the mortal sense of identity. You give up the outer personality that has been created during your many embodiments in the material universe. You overcome the sense of separation so that you begin to identify with the Presence. Therefore, your Presence can now act through you. You are literally being the Presence in action in this world. Therefore, you can say, as I did, “I and my Father are one.” When you achieve this oneness, you are not technically communicating with the Presence—you are being the Presence.

One might say that when your Christ self gives you a direction, you experience it as coming from an outside source. You therefore have a decision to make as to whether you will heed the voice. The impulses from your I AM Presence do not come from an outside source, and therefore there is no room to make a decision. One might say that while there is a space between you and your Christ self, there is no space between you and your I AM Presence. You cannot decide to follow the voice of your I AM Presence, you can either be or not be your I AM Presence in action. To be the Presence in action, you must surrender the will of the ego and outer personality to the higher will of your God self. You must decide to be who you really are instead of who your outer mind thinks you are.

I realize this is difficult to understand intellectually, and the reason is that the intellect always thinks in linear terms. Therefore, it wants to see a separation or distance between your lifestream and your I AM Presence. As long as you think in linear terms and think in terms of separation, you will find it difficulty to commune with your I AM Presence. You need to think in different terms and see that your lifestream is not somehow separated spatially from your Presence. Your lifestream is more like a wave which is not separated from the ocean but is simply a manifestation of the ocean. 
http://www.ascendedmasteranswers.com/spiritual-path/higher-self/121-the-difference-between-the-holy-christ-self-and-the-i-am-presence 
 

Åpent kjønn.

De som snakker svulstig kan virke åpne,
fordi de er frittalende og ikke introverte,
men de er overfladiske.
Det eneste de har er åpent er kjønnet.

Hva er forskjellen på astralreise og våken-drøm?

Jeg har opplevd begge deler og lest en del om andres erfaringer. Noen tror astralreiser er å bruke en ikke-fysisk kropp i den fysiske verden. Men det kan ikke være sannheten siden kun 20 % opplever å kunne se den fysiske kroppen sin, samt at den verdenen de opplever ikke er helt lik den fysiske og ting man flytter på på astralreisen ikke er flyttet på når de våkner opp i den fysiske verden.

Jeg tror ikke man befinner seg noe annet sted når man er på astralreise enn når man våker over en drøm og kan gå inn og styre den. Men en forskjell er at man har flyttet hele bevisstheten sin til drømmeverdenen på astralreisene, mens man i våkendrømmer våker over og er i drømmen samtidig. Mon tro om det er en sammensmelting av det astrale og mentale som skjer ved ut av kroppen opplevelser?
Denne dama har masse erfaring:
http://www.erinpavlina.com/blog/2012/06/top-10-astral-projection-questions-answered/
Akkurat som i våken-drømmer kan man styre eller ikke-styre hva man vil i drømmeverdenen. Er man ikke samlet og har styring vil man på astralreiser oppleve mer uforutsette ting og bli ført avsted av en annen kraft enn sin viljekraft. Om man lar seg føre synes jeg man er tøff som kan gi slipp på kontrollen. Jeg ble invitert til det, men tørte ikke å gi slipp, selv om temaet jeg jobbet med da var å gi slipp på kontrollen. Jeg glemte at jeg var udødelig, fordi jeg følte at jeg hadde kropp i astralverdenen, og derfor ble jeg ekstra pysete når rotchakraet ville føre meg avsted som en propell.

Jeg kunne våkne opp utenfor kroppen, eller føre meg selv ut ved først å meditere på kroppens energier så mye at jeg ikke sanset annet enn energi.

Den perioden jeg opplevde dette merket jeg elektromagnetisk energi og så det som lyn i auraen dagen lang og særlig i mørket. Jeg så også en energi som så ut som røyk. Når jeg ventet på at te-vannet mitt skulle koke var det ofte vanskelig å se forskjell på energien og vanndampen.

Noen påstår at når man flytter, ikke bare bevisstheten sin, men også astralkroppen, er det fare for at jordbundne ånder tar bolig i kroppen. Jeg var redd dette skulle skje da jeg hadde ufrivillige astralreiser, til tross for at jeg ikke leste advarselen før en tid etterpå. Jeg var også redd for å forlate kroppen ubeskyttet. Ifølge hun jeg linket til over stemmer det ikke at noen kan overta kroppen fordi man har en forbindelse mellom den astrale og den fysiske kroppen.

Det er mange år siden jeg hadde spontane ut av kroppen opplevelser, men jeg hadde en for ikke så lenge siden. Da våknet jeg opp en halv meter over den fysiske kroppen. Jeg ville tilbake til den fysiske og kom raskt tilbake ved å ville synke ned i den. Om du ikke vil ut av kroppen men opplever å løsne fra den (får lammelse og hører lyder) kan du lese dette:http://www.erinpavlina.com/blog/2010/08/can-you-prevent-astral-projection/

Noen mener årsaken til ufrivillige ut av kroppen opplevelser skyldes sykdom. Bodynamics mener årsaken til ufrivillige eller spontane ut av kroppen opplevelser skyldes sjokk. Jeg støtter den siste teorien og tror det er en måte å bearbeide det på ved å gjenoppleve det. For i sjokk har man ikke tatt innover seg følelsene ennå. Så om man bevisst henter frem hva man føler inni seg når man er ute av kroppen og gir uttrykk for de, kan man roe seg ned og synke tilbake i den fysiske kroppen etterpå. Jeg hadde fortrengte følelser av sinne forbundet med sjokket og forløste de ved å ta et nattbord og slenge det i gulvet så det gikk i stykker. (Nattbordet fantes ikke i den fysiske verden.) Sinne var særdeles upassende å vise i den skremmende situasjonen jeg hadde befunnet meg i tidligere. Derfor ble de fortrengt fullstendig.

En annen grunn, om ikke akkurat en årsak, men kanskje heller en utløsende årsak eller forsterkende virkning, er å ligge med hodet vendt mot nord. Jeg hadde det den gangen jeg opplevde det ofte, men ikke nå. Jeg vet det kan skje uansett hvordan kroppen ligger.

Kommenter gjerne med egne erfaringer og betraktninger om du har opplevd dette. Dette om bevissthet synes jeg er det mest interessante: Om bevisstheten begrenses eller ei under astralreiser. Litt om det siste her: http://www.erinpavlina.com/blog/2009/08/do-you-still-astral-project/

Bahai sitater

« Menneskets hele oppgave i denne dag består i å oppnå den del av nådesutstrømningen som Gud lar tilflyte det. La derfor ingen se på om mottakerbegeret er stort eller lite. Enkeltes andel vil

kunne være en håndfull, andres vil rommes i en kopp, mens nok andres vil kunne fylle et helt kar.»

(« Gleanings from the Writings of Bahá’u’lláh», V)

Hvis du merker duften av din Herres kjærlighet fra noen, ofre da deg selv for ham, for vi har skapt deg for dette formål og har inngått en pakt med deg, fra uminnelige tider, og i nærvær av våre vel begunstigede, for dette formål. Vær ikke utålmodig om de som er blinde i sine hjerter, slynger sine tåpelige innbilningers spyd mot deg. Overlat dem til seg selv, for de følger den ondes tilskyndelser.

Om dere møter den elendige eller nedtråtte, vend dere ikke foraktelig bort fra dem, for Herlighetens Konge vokter alltid over dem og omgir dem med en slik ømhet som ingen kan oppfatte, unntatt de som har latt sine ønsker og begjær smelte sammen med Herrens Vilje, den Nådige. Den All-Vise. O dere rike på jorden! Flykt ikke fra den fattiges ansikt, som ligger i støvet, nei vis ham heller vennskap, og tillat ham å berette for deg historien om sine ulykker, som Guds uransakelige forordning har forårsaket at han skulle lide. Ved Guds rettferdighet! Mens dere omgåes ham, vil forsamlingen i det høye iaktta dere be for dere, vil opphøye deres navn og forherlige deres handlinger. Velsignet er de lærde som ikke er stolte av sine ferdigheter, og vel er det med de rettferdige som ikke forakter den syndefulle, men heller skjuler hans feiltrinn, så at deres egne mangler ikke må avsløres for menneskenes syn.

Vi vil alltid være med dere. Hvis Vi fra dere innånder kameratskapets parfyme, vil Vårt hjerte i sannhet fryde seg, for intet annet kan tilfredsstille Oss. Dette bevitner ethvert menneske med sann forståelse.

O Mine tjenere! Min hellige, Min Guddommelig forordnede Åpenbaring kan lignes med et osean, i hvis dybder der er skjult talløse perler av høy verdi, og av en alt overstrålende glans. Det er enhver søkendes plikt å bestrebe seg for å nå dette oseans bredder, for at han i henhold til hans søkens intensitet og de anstrengelser han har gjort, må ta del i den belønning, som er forut besluttet i Guds ugjenkallelige og skjulte Tavler. Dette aller største bunnløse og brusende Osean er nær, forbausende nær dere. Se – det er nærmere enn deres egen livsåre. Med lynets hastighet kan dere, om dere ønsker det, nå og ta del i denne uforgjengelige gunstbevisning, denne gud-givne nåde, denne ukrenkelige gave, denne aller mektigste og usigelig herlige rikdoms nådegaver.

O Mine tjenere! Kunne dere bare fatte med hvilke undere Jeg i Min rike gavmildhet har villet betro deres sjeler, så ville dere i sannhet fri dere selv fra enhver hengivenhet til noen som helst skapt ting, og dere ville nå frem til en sann kunnskap om deres eget selv så ville dere i sannhet fri dere selv fra enhver hengivenhet til noen som helst skapt ting, og dere ville nå frem til en sann kunnskap om deres eget selv,  en kunnskap som er den samme som forståelsen av Mitt eget Vesen. Dere ville finne at dere var uavhengige av alle ting foruten Meg, og med deres indre og ytre øye ville dere oppdage, like klart som åpenbaringen av Mitt strålende Navn, Min ømme kjærlighets og gavmildhets sjøer bruse inne i dere. La ikke deres fåfengte fantasier og onde lidenskaper, deres uoppriktighet og hjertenes blindhet, skjule glansen og besudle en så opphøyet stillings hellighet. Dere er som fuglen som flyr med sine mektige vingers fulle styrke, og i fullkommen glede og tillit svever gjennom himmelrommets uendelighet, inntil den, for å tilfredsstille sin hunger, styrer sin flukt lengselsfullt ned mot vannet og jordens leire, og når den så er fanget i sitt begjærs nett, finner den seg ute av stand til å gjenoppta sin flukt til de riker hvorfra den er kommet. Uten evne til å avryste sin byrde som holder de besudlede vinger nede, vil denne fugl, som inntil nå var en himmelens innvåner bli tvunget til å søke ly i støvet. Derfor, O Mine tjenere, tilsøl ikke deres vinger med ubesindighetens og de forfengelige lengslers leire, eller misunnelsens og hatets støv, for at dere ikke skal hindres i å kretse i Min guddommelige kunnskaps himler.  

Verden er bare et skuespill, forfengelig og tomt, det rene intet, som forestiller å være virkelighet. Fest ikke deres hengivenhet ved den. Bryt ikke det bånd som forener dere med deres Skaper, og bli ikke blant dem som har forvillet seg og streifet bort fra Hans veier.

Advar, O Salmán, den ene sanne Guds elskede om ikke å betrakte med et alt for kritisk øye menneskenes uttalelser og skrifter. La dem heller lytte til slike uttalelser og skrifter med et åpent sinn og kjærlig sympati. De menn imidlertid, som i denne Dag, er blitt ledet til å angripe i sine flammende skrifter Guds Saks Trossetninger, må behandles anderledes. Det påhviler alle mennesker, enhver etter sin evne, å motsi deres argumenter som motsier Guds Tro. Således er det påbudt av Ham Som er den Aller-Sterkeste, den Allmektige.

Kilde:http://www.bahai.no/?id=171

O MINE VENNER!

Har dere glemt hin sanne og strålende morgen i de hellige og velsignede egne, da dere alle var samlet i Mitt nærvær i skyggen under livets tre, som er plantet i det herligste paradis? Fulle av ærefrykt lyttet dere da Jeg forkynte disse tre helligste ord: O venner! Velg ikke deres egen vilje fremfor Min, ønsk aldri det som Jeg ikke har ønsket for dere, og kom ikke til Meg med livløse hjerter tilsmusset med verdslige ønsker og begjær. Om bare dere ville lutre deres sjeler, ville dere i denne time erindre stedet og dets omgivelser, og sannheten i Mine ord ville bli åpenbar for dere alle.

O VANDRENDE SKIKKELSE AV STØV!

Jeg ønsker samfunn med deg, men du ville ikke sette din lit til Meg. Med opprørets sverd har du felt forhåpningens tre. Til alle tider er Jeg deg nær, men du er alltid langt borte fra Meg. Uforgjengelig herlighet har Jeg valgt for deg, men selv har du valgt deg grenseløs skam. Vend om mens der ennå er tid, og forspill ikke din sjanse.

http://www.bahai.no/index.php?id=177 

Hold fast ved kappen til ditt hjertes ønske, og legg bort all skam; la de verdslig vise være, uansett hvor stort deres navn er.

Hjertet må derfor renses for menneskers tomme ord og helliges fra enhver jordisk tilknytning, slik at det kan oppdage den skjulte betydningen av guddommelig inspirasjon og bli skattekammeret for de guddommelig kunnskaps mysterier. Slik er det blitt sagt: 'Den som vandrer den snøhvite sti og følger i fotsporene til den karmosinrøde søyle skal aldri nå sin bolig med mindre hans hender er tomme for de verdslige ting mennesker verdsetter.

Vit sannelig at kunnskap er av to slag: guddommelig og satanisk. Den ene strømmer ut fra kilden til guddommelig inspirasjon; den andre er bare en refleksjon av forfengelige og mørke tanker. Kilden til den førstnevnte er Gud selv; drivkraften til den sistnevnte er egoistiske begjærs hvisking. Den ene ledes av prinsippet: 'Frykt Gud; Gud vil lære dere'; den andre er bare en bekreftelse på sannheten: 'Kunnskap er det mest alvorlige sløret mellom mennesket og dets Skaper.' Den førstnevnte bærer fruktene av tålmodighet, lengten, sann forståelse og kjærlighet; mens den sistnevnte ikke kan gi annet enn arroganse, forfengelighet og innbilskhet."

Skulle du se deg selv som en liten og maktesløs båt midt i et uendelig hav, som er Guds rike. Vær trygg på Bahá’u’lláhs gunst og nåde, og seil på dette havet med Guds kjærlighets bris.
— ‘Abdu’l-Bahá, Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá

Englene i  forsamlingen i det høye opphøyer deg, priser deg og sier: O Herre vår Gud! Vi lovpriser Deg og velsigner Deg for det Du har skjenket Dine elskede.

— Bahá’u’lláh, Epistle to the Son of the Wolf, p. 8

Mitt første dikt fra sønnen min.

Jeg elsker deg fra dag og morgen,

til natt og kveld.
Du er lyset i mitt hjerte.

Du er like fantastisk som Gud.

Du kommer til å bli kjempesnill

når du kommer til himmelen

siden du er så snill på denne dag.

Du er solstrålen i hjertet mitt.
Jeg føler det varme i hjertet
når du skinner strålen på meg.
Du er så vakker når du smiler
når du er glad.
Du er blomsten i buketten min.
Du dufter som kjærlighet.
Du er så god og myk som Gud.

 

Melody Gardot

Hun inspirerer meg til å synge jazz for tida. 

http://youtu.be/Kmc1XN3iVVc

http://youtu.be/CBWY6W1dSvE

Thinking off.

En metode for å unngå å tømme seg for energi ved orgasme

Himmelen er på or'ntlig!

Leser kjapt gjennom boka "himmelen er på or'ntlig" der en liten gutts visitt til himmelen beskrives. Kjempesøt og veldig rørende. "Gud er liksom blå".  "Alle har lys over hodet". "Husk at Jesus elsker barn veldig mye!" "Jesus fortalte at han døde på korset for at vi kunne komme til faren hans".

Faren advarer han mot å løpe ut i gata, at han da kan komme til å dø. Da svarer han: "fint, da kommer jeg til himmelen igjen.""Ingen er gamle i himmelen, pappa. Og ingen bruker briller". "Jesus skyter ned kraft når pappa taler i kirka, mamma. Det er den hellige ånd." Jeg leste kun guttens sitater, det andre var kjedelig. Det er flere utsagn i boka enn jeg la ut her. Forfatter: Todd Burpo

Gutten synes dette Jesusbildet, malt av Akiane, ligner mest på Jesus