Øye for øye.

Uten å tenke over det anser jeg "øye for øye" for å være gammeldags og grusomt, men det er egentlig ikke det. Jeg tenker at det er en hevnaksjon, men hevn er noe annet. Et øye for et øye er rettferdig på den måten at det er lik fordeling av offer, og noe som kan gjøre slutt på de onde handlingene om utførelsen skjer av en part som ikke har egeninteresse av å se noen lide for ugjerningen og på oppfordring fra myndighetene, fordi man får merke virkningen av hva man har gjort (skapt lidelse hos de etterlatte). Gjengjeldelse som hevn er ikke rettferdig fordi det blir ofte mer enn et øye som går med da. Det er akkurat derfor det blir rettferdig, likt, om myndighetene krever et liv for et liv. Nå snakker jeg om gamle dager. Jeg mener ikke at vi bør ha et slik system nå. Det er mye mulig et øye for et øye er symbolsk ment, og altså ikke ment å skulle utføres fysisk.

Om en person dreper noens far vil de om de opplever at sin egen far blir drept kjenne virkningen av egen adferd. Dette siste er noe Gud vil vi skal lære. Dette er den primitive måten å lære det og medfølelse på. Empati som følge av dårlig samvittighet er en annen.

Hvor mange rettferdiggjør ikke sine gjengjeldende handlinger bare fordi motparten gjorde en ugjerning, uansett hvor mye verre gjengjeldelsen er?

To judge something as evil is a sign of stupidity.

It is heartbreaking to hear people being afraid and judge others as evil just because some undesirable actions are not understood. And without using empathy (because they are scared or hateful of the person) they will not come to understand that the actions are not evil, just plain egoistical. That is not scary. It is very common. It is scary how stupid we are, and it is obvious that we need a lot of help from the Almighty to see correctly. They who judge think they are better, but they do not use their empathy and that is exsactly what the "evil one" also did not do when he did what appeared to be evil. We are so immature and childish when thinking about our needs first. OH MY GOD! And even expecting others to think of our needs before their own!! When we don't put others before ourselves either! It is so childish to put the responsibility of being mature upon others, in hope of enjoing ourselves as children. 

When we fear someone because we think they are evil we give them our power and get weak. We should never give someone our power, but go to God and let Him reveal to us what we have not yet understood. When we understand a person we can not fear him.

Morsomt

Hørt på Top Model:
Jeg kan ikke gjøre en flue fortred.
Jeg er livredd fluer.

Unnskyld tar 1 kalori.

Man bruker mange kalorier for å danne et vennskap,
men man kan miste det ved å gni på bare 1
man bruker på ordet "unnskyld", om man mener det
og har følelsene med. Hvis ikke bruker man bare det halve.

Tar de den forulempedes avvisning som endegyldig,
selv om forulempelser ikke er fundamentale?

Eller tror de den som ble tråkket på
er medfølende med det ben som tråkket feil
istedenfor sin smerte, og unnskylder dem?
Ingen tror dette. Håper, ja, men det skjer ikke.
Når smerten er mindre kan man søke forståelse,
men hvorfor vente med å bli venner og pines i uker?

Mamma har sagt at vedkommende vil forstå med tiden,
og komme over det en gang. Og hvis hun blir konfrontert
forklarer hun. Hun unnskylder ikke.
Men det er ikke først og fremst forklaringen som fører til tilgivelse.
Og hva med mellomtiden? Er det så fornøyelig å være overfladisk
at vennskapet kan vente under teppet så lenge?

Et unnskyld tar brodden som stikker.
Når dette hinderet er borte kan man nærme hverandre.
Og den som fikk vondt kan nå være villig til å høre forklaringen.

God is all we need.

I suddenly stopped to think when I read this blog: http://susangammage.com/making-god-your-best-lover/comment-page-1#comment-2183. I guess sadness from missing a loved one or a persons love, and perhaps even our own missing love for the world, people etc. is the lack of Gods love. Then what about anger? Is that basically a reaction to something that we interpret (without thinking it) as not good, not the reality / divine? I think so.

In fear everything is interpreted wrong. As if we only see the shadow of things. But when we are happy we receive everything like we should, we only see the positive, the truth. The truth is that every person are good because they want to be good. At least deep down, and it is what is deep down that matters, because that is one with the highest, the divine.

The whole world can't satisfy our need for love and truth,

only God can.

A good person.

Do you want to be a good person. Just remember that you already are. Ha ha. No, seriously:
Just remember that everybody is divine, and you will treat them accordingly; Loving, as in heaven.

If you deem your child to be Jesus-like, the attitude you will have then will bring out a heavenly creature. And you will not choose to let him see violence on TV or in games. You would not yell at him or in other ways punish him, because you would no longer believe the reason for something that appeared evil or selfish was in fact evil or selfish. You would instead ask for the needed explanation instead of judging him as mean. You would let him be creative, happy, learn, develop, and serve mankind.

This is a good lesson for yourself as well: If you consider yourself as an important divine being, you will take much better care of yourself. You will not be friends with mean people, who take you for granted and treat you bad, but serve those who are greatful for your service.

The power of men and women.

We must have power where our special abilities lie. That is what the world needs; to appreciate our differences. And they are huge. We must be bold enough to be ourselves and not compare and think others or ourselves are wrong and should adjust by suppressing parts of ourselves and in that way lose some of our power.

To believe in God.

Animals can see that humans do things they can not do, but they can't understand how it's done, how it is possible. I don't think they rejects the facts based on that lack of understanding and calls it coincidence. It's the same with us and God. We don't understand what is going on on a higher level than our conciousness takes us. If we are less proud, yes, more like an animal that don't hang on to any beliefs, or a small child, if you want, we can ask God to unravel our snarls /knots. That is what i usually ask God to do for me.

many unbelievers ask something like this: "If God has the power to end suffering, but does not do so, then it is an evil, sadistic freak." 
God does, with the help of those people who care. The loving care is influenced by God, the source of love, and God is also the one that gave us free will to be able to choose to do good, and far better than egoistic desires suggests.

If God did everything for us, how would we learn anything? We would still be crawling in the dust. How would we learn about the sufferers needs if we did not suffer? First we suffer, then we get compassion to serve others. We don't need God for the acts in this world. There are people enough to care about everyone. God is the provider. He gives us everything we need. We just have to ask for it.

"If you are looking for a factual proof for the existence of God, none does nor can exist because factual proofs can only deal with things that are part of creation and God is not part of creation."

Don Calkins

 

Vår funksjon eller Guds funksjon?

Somebody say they create their own dreams and that the outer world also is created by us. But how can they believe something they are not conscious of? These living visions, and thoughts, who produceses them? How are they produced?

Svaret som kom i dusjen:

Mennesker er ikke selve årsaken, selv om de forårsaker noe,og utløser noe fra Kilden til alt. Det er forskjell på årsak og utløsende årsak. Menneskene styrer skuta. Gud bringer omstendigheter tilpasset menneskets behov i utviklingen, men også deres selviske behov. Materielt sett er hver ide forbundet med en tanke, følelse, vilje, handling, ord og eterisk energi. Noe på ett plan er også på de andre.

Det er Gud som er kilden til energi og ideer. Det er der alt kommer fra. I mitt syn kommer det derfra som passer enhver, som bønnesvar, Guds omsorg, konstant, enten vi er bevisst hva vi trenger eller ei. Gud registrerer våre bevisste behov og de ubevisste. Vi kan la underbevisstheten styre (determinisme) eller ta bevisste retningsvalg (fri vilje).

Når noen sier de er Gud rygger jeg bakover. Var det noen som glemte at beskjedenhet er en dyd? Holder det ikke at vi er guddommelige, med en sjel skapt av Moder Jord og Gud Fader? Med et mål om å løsrive oss fra den trygge Moder Jords favn og gå ut og tjene verden?

An answer to "How do I know what in me is Gods will?

Most importantly: know that what you really want is what God wants for you as well.

In prayer I can ask for something that is not what I want deep down. When I have got the experience I asked for I understand that it is not fullfilling, so it is better to ask God directly what He wants for me. Then I will be happy and get what I need. To ask God is much better than trying to figure it out myself, with my limited brain, or ask according to a desire that only satisfy myself. It does not have to be a difference between my dreams and Gods will, though.

When you have an idea and desire of what you want to do you can ask yourself if this serves mankind somehow, making it a better world, or if it  only satisfy your lower self. Or ask if it satisfy you on a deep level or not. I have asked God what I should do as a profession many times and the answer is always the same as my calling. I should write. When I became a Bahai my writing changed. It changed because my motivation changed from writing for the benefit of mankind, and not for my own amusement. The result of that was more satisfying for me too.

What you really want is the same as what God wants.

To be mature is to turn from "what is in it for me?" to "how can I fill other people needs?". To be happy because you make someone happy. To feel significant because you do something significant for others.

Bønnesvar.

I natt ba jeg til Gud om å hjelpe meg med noe jeg ikke klarte selv, nemlig å bli kvitt børen av den tunge sorgen over at pappa ikke bryr seg. Det var ikke mer enn et oppriktig ønske som skulle til. Ingen streben, før Gud svarte min bønn. Jeg kjente da at jeg sank ned og fikk se at pappa ikke skjønte hvor stor betydning han hadde for meg. Han skjønner det neppe nå heller. Han skjønner ikke hvor mye han er elsket. Så da er det ikke så rart at "han bare dro sin vei".

Jeg fikk også se tilbake på en episode som har satt seg godt fast i meg. Det var da han hadde vært borte flere år og kom tilbake når jeg hadde blitt 16 og fått kvinnelige former. Han ble overrasket, så mye skønte jeg og det var greit, men at det skulle være så vanskelig å forholde seg til meg derimot gjorde meg ille. Han sa ikke noe, bare sto og så på meg, og følelsen jeg fikk skjønte jeg i natt var hans følelse. (Jeg er empat så jeg tar på meg andres følelser). Jeg syntes det var fryktelig beklemmende å føle meg så stor, satt ut av kroppen, skamfull og usikker. Muligens også skuffelse. Det var ikke meningen å få meg til å føle meg sånn. Det var slik han følte seg når han sto der og ikke visste hva han skulle si. Ikke bare fordi jeg så annerledes ut, men generelt, etter flere års fravær og det faktum at han er 100% selvopptatt.

Jeg har tatt det personlig, som om han ikke tålte synet av meg, at jeg var for formfull. "Tenk at han ble helt satt ut av synet av meg, har jeg tenkt. Jeg visste han likte tynne, elegante damer. "Var han skuffet?" Kanskje han følte seg dum som hadde vært borte så lenge, at han skjønte tydelig hvor lenge når han så den store forandringen siden sist han så meg? Kanskje han var skuffet over sin manglende innsats som far?

Alle disse følelsene som han ikke fikk formidlet med ord ble mine.

Selv om jeg er bønnhørt og fått oppklaringen er inntrykket der likevel. Følelsen av skam og det å ikke være bra nok sitter i, selv om det er en feiltolkning. Men jeg er selvsagt glad det ble oppklart.

Det er klart han ikke følte seg bra nok. Han skryter bestandig av sine prestasjoner når han får besøk, og gjør narr av andre, helst de som ikke er til stede.

Det å føle seg ikke verdt å elske har gått i arv. Hans mor var ekstremt selvopptatt. Pappa reagerte motsatt av meg på det samme. Han sa liksom med stolthet: Greit. Dere bryr dere ikke, men jeg trenger dere ikke heller! Jeg kan være helt uavhengig! Jeg skal ikke be om noe! Og ingen skal få noe av meg! Jeg la meg istedet ned. Veklende mellom å sippe etter kjærlighet og protestere mot at jeg ikke fikk det. Ville ikke gjøre karriere når ingen brydde seg om å se meg lykkes likevel. Hvorfor gjøre noe når ingen ble glade av det?

Behandlingen minnet om healingen jeg fikk hos shamanen Eirik en gang.

What convinced me of Gods exsistance enough to search for God myself.

What convinced me was two things. First, when I was 14 and saw people (apostolic christians) who were selfless for real! Not just selfless to get attention, or some other kind of reward, like I normally would experience. I became a christan then, but was unsteady because nothing was integrated. I did not know what to do to get in contact with God. (Så jeg har erfart betydningen av å ha en åndelig praksis.)

The next thing was when i was 19 and saw the happiness some christians had after attending a meeting (also charismatic). It was a happiness very strong, and they said it was caused by the holy spirit. Then I thought I could not take the chance to live without the holy spirit if it could be exsisting for real, so I decided to search for it in case it was. And not long after I was blown away by it myself. Thank God!:)

 

The reason there is hate, fear and so on is lack of love or nearness to God. People, or at least me, are holding on to experiences of the lack of love from people. It is dragging us/me down because it is heavy stuff. We know with our minds that it is not true that we are not worth to be loved, and we should not identify ourselves with the strange behaviour we had and still have because the environment was unloving, because that can prevent us from seeking better ones. That behaviour was an image of the mirror we were looking into (our environment).

What I did on my search was to be part of an environment I felt were light and loving. Even though I did not feel worthy, was shameful and was insecure. There I felt accepted and safe enough to be more whole and then the reality could unfold. If one just look at oneself as a body, from others view, everything else is also seen on the surface, and nothing will have meaning. One have to remove the veils that hinder us to experience the depth of reality. You must move your attention, penetrate and have room for at the same time. Be interested IN. There is nothing to lose but the unvaluable and not-eternal things.

There is a difference in the meaning of the words proof and conviction. You ony need the last one. You can search an eternity for proof in this world and never find it, but God can convince you in a second if you want to believe in His exsistence. Then you can see proof everywhere.

What made me really believe in God when I was reading in the Bahai scriptures was that Bahaullah confirmed what Jesus had said. It was like reading the words of Jesus! I was so happy when i saw that! I believed in Jesus as a child, but was never as a grown up one that could believe deeply. The bible was too old to rely on for me completely.  

Behandling av psykiske problemer.

Jeg har en venninne som er på psykiatrisk avdeling. Hun har manisk-depressiv lidelse. Hun ble redd. Hun ble tvangsinnlagt. Hun blir aldri sint og er alltid rolig. Sier nesten ikke noe.

Hun får ikke lov til å motta besøk. De har fjernet sim-kortet på mobiltelefonen hennes. Hun får ikke bruke datamaskinen sin. Hun får kun snakke på telefonen 10 minutter 2 ganger daglig. Nå får hun ikke lov til å ringe ut, men kun motta samtaler. Er det dette som skal gjøre hennes frisk? Blir hun liksom mindre redd av at mennesker som liksom skal vise henne omsorg behandler henne som mindreverdig? Hvordan havner hun i belteseng når hun ikke viser sinne? Hun får ikke vite når hun slipper ut. I fengsel er straffen allerede satt; frihetsberøvelse. Det kan ikke bli verre. På psykiatrisk kan det såvisst bli verre. Der er du berøvet friheten i ukjent tid. Der har du ingen rettigheter. Du er i andres vold. Er det noe jeg hater er det måten psykisk sykdom behandles på i Norge. HATER!

De ansatte på avdelingene, hva gjør de? De tror kan fraskrive seg ansvar for sine handlinger fordi de følger ordre fra oven. "Snille" tjenere, hvem er i oven? Det er der du finner narsissister. Omsorgs-Norge er styrt av empati-løse galninger som tror det bare er å ta seg sammen. For kjærlighet kjenner de ikke til.http://www.forskning.no/artikler/2014/juni/395853

Vis, bevis, overbevis.

Hva av det som har manifestert seg i verden overbeviste deg om Guds eksistens? For meg var det at noen fremmede uselvisk ofrer seg for å bringe andre glede + den lykksalighet og ekstase noen føler etter et religiøst møte, altså lykken som ikke har ytre årsak. Å vise verden dette er en fin måte å tjene Gud på, synes jeg. For Gud vil vi skal vise at Han eksisterer.

Annerledes i drømmeland.

Jeg er alltid så annerledes i drømmeland. Easygoing uten en vegg mot andre, til og med fremmede, fordi jeg leser dem straks. Jeg er veldig åpen og kommer lett i dyp kontakt med andre der. Det er så mye mer trivelig der enn her, synes jeg. Også fordi jeg kan forflytte meg med tankens kraft, he he. Mon tro om flere opplever denne endringen? Jeg føler at jeg er mer meg enn den jeg er her. Det er den uredde varianten av meg som aldri tenker på muligheten for å bli dømt eller krenket.

Bill Withers, oh yeah!

http://youtu.be/IxjNauWYFfc

http://youtu.be/HBKcAc8VpIw

http://youtu.be/2btM0GyXXzU

Diktet om likegyldighet av Martin Niemøller

Først tok de kommunistene, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke kommunist.
Deretter tok de fagforeningsfolkene, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke fagforeningsmann.
Så tok de jødene, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke jøde.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.
(Dikt av Martin Niemöller)

Nice said about sex.

Women, Please Invite Us Clearly And Unmistakably To Make Love With You.

Only when we are certain that your invitation is wholehearted and clear can we melt into devotional service to your pleasure. We need to be total, unbridled by doubt, to allow the strength of our male physicality to take you. We want to explode you into light and usher you to the door where you can dissolve into pure sex with the Big Spirit – in the field that is beyond us both, but until we are certain that Your invitation is total, we can’t surrender to giving you our gifts fully.
Your vulnerability is my vulnerability. Let’s melt deeper into it together and heal the past traumas with our love-making.
By: Jamie Catto
Source:http://jamiecatto.wordpress.com/2013/01/11/the-vulnerability-of-penetration/
All his blogs about sex: http://jamiecatto.wordpress.com/category/sex/

Bahai-sitat om perfeksjon.

The only people who are truly free of the 'dross of self' are the Prophets, for to be free of one's ego is a hall-mark of perfection. We humans are never going to become perfect, for perfection belongs to a realm we are not destined to enter. However, we must constantly mount higher, seek to be more perfect." Kilde http://bahai-library.com/hornby_lights_guidance.html&chapter=2#n386