How I solved my hell with mum.

I went through the hell of trying to settle with my mum from age 23. I did speak my mind about how horrible I thought what she said to me was. I tried to raise her, saying again and again that to critizise is not okey. At first she wouldn't listen, but I did not give up and after some times she started to listen. I continued for years after that and now she is another person.She had not understood that she talked down to me. She thought she sounded objective. And the sarcastic bit she thought was okey because it was her humour, she said, even though she was mean to me.

People have different standards, that's for sure, so I introduced her to christian communities and spiritual healing to give her higher standards. She even took a course in practising healing her self.

She say now I was a pain in the ass back then, and I say she was horrible and needed that pain, or else we wouldn't have the relationship we have now. She said to me yesterday that she did know what love was, but that it had drowned by the anger she felt towards my dad who did not care at all.

Yeah, another thing I did when raising her was to force her to talk about my father whom she was so pissed at and stopped her from brushing the subject and feelings under the carpet again. When she had thought through her issues with him and felt the pain and anger she had room for love again.

Bogeyman

Do you feel proud
when you make your girlfriend, child and me cry?

Do you get a kick out of being at war with me?
I certainly don't get a kick out of you.

What a waste of life
being such waste to the world.

Soko

Natt

Ofte våkner jeg etter kort tids søvn bare fordi det er mye som har kommet frem i løpet av sovetiden som trengs å skrives ned. Når jeg har fått det nedskrevet kan jeg bli trøtt igjen. Siden jeg fungerer slik er det vanskelig å kombinere skrivevirksomheten med noe annet krevende. Jeg synes også det er vanskelig å sette en tid for skriving. Det jeg skriver da blir åndsløst er jeg redd. Det som kommer når jeg er i ferd med å sovne eller i løpet av natten er lettere å stole på verdien av.

Ikke sur.

Hvis jeg er sur er det som regel fysisk betinget. Jeg mangler søvn og / eller er sterkt forkjøla. Om det er noe kjipt som har skjedd hjelper det å snakke med noen om det, synes jeg. Da får jeg det litt på avstand ettersom jeg har skapt et rom for andre til å bry seg om det kjipe også. Det er ikke lett å unngå å skvette gørr på andre om det er det man selv sitter i. Så å komme seg litt opp i humørskalaen med en samtale gir bedre perspektiv og man ser at det kjipe ikke var all verden.

Det er sjelden jeg sitter i gørr, men om jeg sitter der og bare ser dette gørret får jeg plutselig en innskytelse fra en bevissthet som ser fra et høyere perspektiv enn meg. Og den innskytelsen er alt som skal til for å gi meg en lettelse så jeg kommer opp til det normale igjen. Innskytelsen løser problemet og/eller tilknytningen jeg har til det.