Selvutvikling, men hvordan?

Jeg har strukket meg etter idealer i beundring, blitt kjent med de og så integrert de som en del av meg. Funnet de i meg etter først å ha funnet de utover meg selv.

Til motsetning har kritikk av "dårlige egenskaper" eller mangler på dyder selvfølgelig ikke hjulpet, fordi en forestilling om at noe mangler eller er dårlig ikke stemmer med virkeligheten man ser over det laveste syn på virkeligheten. Å forsøke å dra seg selv opp etter håret eller la noen over deg gjøre det skaper bare lidelse. Det er kun aksept av deg selv som frigjør deg til å være spontan nok til å vise/oppdage nye sider ved deg selv.

Vi har nemlig alle egenskaper inni oss, kjente og ukjente. Og de kommer frem ved forskjellige situasjoner.
Kanskje din mor som min kalte deg utålmodig fordi du ikke gadd å stå å lytte til hennes materialistiske tanker når hu skulle ønske du ville gjøre det. Men det er ikke sånn at noen er utålmodige. Man bare viser tålmodighet der man med sin vilje finner det passende. Vi er født med et spesielt temperament og personlighetstype. Ikke sammenlign deg med andre og tenk du burde være annerledes. Gud har skapt deg slik så vær trygg på at du er helt iorden som du er.

For å bli kjent med, utvikle og ta i bruk Selvets egenskaper/dyder som tålmodighet, toleranse, rettferdighet, varsomhet osv. kommer vi i ulike situasjoner hvor disse egenskaper passer inn. F.eks. ba jeg til Gud en gang om å la meg bli kvitt min selvopptatthet. Da ble jeg gravid og måtte sette et lite barns vilje foran min egen. Men jeg lærte også at ens annen vilje like godt kunne være som min.

Hvis vi vil utvikler vi dyder, som medfølelse når vi møter lidelse, rettferdighet når vi møter urettferdighet, tålmodighet ved motgang, mot ved prøvelser osv.

Vi kan be Gud om å få utvikle bestemte egenskaper/dyder, og Gud vil berike ditt liv slik at det gir deg denne mulighet. Alt av det som føles godt og vondt som møter deg i livet er til for at du skal kunne bli kjent med nye sider av deg selv eller nye nyanser av disse. Du er her for å erfare hva du består av og hva som er varig i deg.

Andres mening betyr lite i forhold til din egen. Så følg din egen.
Ikke forvent at du skal vise medfølelse, vennlighet, rettferdighet, tålmodighet, kjærlighet, ydmykhet osv bestandig, fordi det er en robots oppførsel, ikke en omtenksom helgens opførsel, som i fred finner ut hva som passer inn der hun kommer. Om du forventer å bestandig vise den dyd du tror andre vil anse som den mest perfekte vil du bli selvopptatt av selvkritikk og ikke være ledig til å gi det du kan når du får mulighet til det. Å være robot er et svært trangt fengsel å leve i.

Våre gaver er også stengsler. Å kunne analysere er en bra egenskap, men den kan være i vegen for å leve spontant. Å være snill kan på upassende steder bli dumt. Kanskje blir du en støtpute for andres sinne istedetfor en støtdemper for en i sorg. Bruk dine egenskaper med omhu. Din objektivitet, din subjektivitet. Bruk de der det passer.Men du kan stole på at du gjør det om du gir deg selv frihets rom i asept av den du er med dine sterke og svake sider.

Jeg lurer på om idealer kan manifisteres i det hele tatt. Fordi idealene er perfekte, og vi er det ikke. Ideer avler kun ideer, til inspirasjon, og som delvis kan vises i vårt uttrykk. Man kan kalle idealer ledestjerner og realiteter.

Noe som ligner ideene vil forandres og forbedres i vårt uttrykk etterhvert , men selve idealene som arketyper er noe bestandig noe. Mønsteret er lagt for evig. Ideer og idealer er ikke det samme. Ideer om det ideelle kan vi få, men idealene er "fastsatt i himmelen".

Jeg tror ikke vi er nødt til å lide pga bruken av fri vilje. Jeg tror heller det motsatte; at når viljen er fri er det lettere å handle i samsvar med Guds vilje. At de er ett når den er fri /løsrevet.

Det er mulig å bli bevisst uten lidelse, men mange trenger å sparkes i baken for å bli oppvakte nok til det. Og disse sparkene gir lidelse. Vi lider så lenge vi ikke er oppvakte og klar over hva vi gjør.

Jeg mener selvsagt ikke at Gud vil at vi skal lide! Jeg har fått et bilde for å illustrere hva jeg mener. Gud ber oss gå den rette sti, ikke sant? Og det er fordi at om vi går utenfor havner vi i grøfta:) He he, nei, det jeg ville si var at du kan se for deg at det er elektrisk gjerde på hver side av livets veg. Når du går for langt ut til den ene siden, som du kan sammenligne med å komme ut av balanse eller overdrive, får du en smekk. Du kan få oppleve noe som skremmer deg f.eks. Gud er som en mor og far på en gang. Han gir deg gode råd, og trøster, men er streng også så du ikke skader deg.

Det er altså når du ikke bryr deg om at det elektriske gjerdet gjør vondt og bare fortsetter å gå i den retning du påfører deg mer og mer lidelse. Og i grøfta har man det heller ikke særlig fint. Eller om det er en skogsti; det er ikke noe vits i å forville seg inn i krattet. Gud vil du skal gå i hans lys. Det gjør du ikke om du gjemmer deg i buskene eller du har "venner" som står så nærme deg at de kaster sin skygge på deg og dermed ser på deg som stygt.

Kontroll over tilværelsen

Er det slik at den som er redd for overgrep er det fordi han selv kan overgripe?
Og om han ikke kunne overgripe aldri ville vært redd for det?

Er den som ikke stoler på andres ærlighet selv ikke sikker på om han klarer å være ærlig?

Er tyven redd for å bli bestjålet fordi han selv har en tendens til å ville ta?

Er den som er sjalu sjalu fordi han selv kan finne på å svike?

Slik den som sprer glede forventer å finne glede i andre?
Og den som gir forventer å få og også får?

Møter den som krever krav?

Den som opplever arroganse og blir sint av det er arrogant selv
mens den som hever seg over det han ser i andre har overkommet det i seg selv.
Er det ikke så?

De mennesker vi lever med er oss selv.
Når jeg ikke vil vedkjenne meg en del av meg selv
vil Gud vise meg den når den trer frem i andre.
Gud vil ikke at noe skal være skjult.

Vi styrer vår tilværelse om vi vil romme alle delene vi består av.
Da har vi kontroll. Har vi den over oss selv har vi ikke noe å frykte i andre.
Og det er fred.

Hva er skillet mellom å gi og motta?

Når jeg ønsker å klemme noen har jeg lurt på om jeg skal si: "kan jeg gi deg en klem?" eller "kan jeg få en klem?".
Men det er unødvendig å nevne gi og få .Når man tenker gi og få betrakter man det utenfra. I selve opplevelsen er det bare en forening. Det interessante er å kjenne den andre, være nær, få et møte og bli ett. Det er en grunn til at healere sier takk etter å ha gitt healing. Det har vært et møte med et vesen lik en selv.

Å forandre karakter og temperament

Har du et ønske om å forandre din karakter, ditt temperament?
Hva kommer det av?
Idealer?
Kritikk som fikk deg til å tenke at du ikke er bra nok som du er?

Om alle skulle være føyelige, milde, snille og uten behov ville alle druknet seg av kjedsomhet, eller hva?

Jeg tror det er mulig å bli en bedre utgave av seg selv, en som ikke trenger å bli sint og redd, klagende eller gretten, om man kan bli likt for den man er.

Så enkelt.

For er det ikke nettop sint, sur, skuffet, sorgtunge og redde vi er fordi vi ikke møter kjærlighet?
Alle som ikke viser kjærlighet mangler kjærlighet.

Det er mulig å ligne sitt ideal mer om man aksepterer seg selv akkurat slik man er, med sine tendenser til å bli redd, kontrollerende, grådig eller hva det måtte være. For når man ikke hemmer den man er vil man bli mer lik sitt ideal, av trivsel rett og slett.

Jeg har hatt lett for å fordømme meg selv og redd tenke at min intensjon trolig er nedrig når det gjelder noe jeg ikke har tørt å se nøyere på. Idag innså jeg at om man ser nøyere etter ser man nyansene og da kan man skille og se at det ikke er ille i det hele tatt grunnen til det man har tenkt eller ønsket.

Det er bare å spørre seg hvorfor, når man tør vite sannheten. Og vit; sannheten, om den er sann, er alltid god, som Gud er god og sannheten selv.Ikke vær redd deg selv. Det er ikke noe der å frykte eller skamme seg over. Ingenting i hele den vide verden.

Kan det være helt omvendt?

Kan det være sånn at vi var i himmelen og så ned hvor mennesker led og ville ned for å hjelpe de av medfølelse med de? Istedetfor slik mange nå tror, at vi skal være her for å bli bra nok for å komme til himmelen?

Om vi alle er engleaktige allerede, i vår hensikt med å komme hit, er det jo sørgelig, ja en stor tragedie, at vi skal identifisere oss med de som har det ille fordi de betrakter sin utilstrekkelighet fremfor sin kjærlighetsevne, når vi så godt vet at vi kan elske bare vi tillater det, tror på vår verdi som kjærlighetsvesen, ja, på vår elskverdighet, som ikke er basert på noe som helst annet enn kjærligheten selv. Et enkelt menneske, hverken stort eller lite, som elsker som den mest naturlige ting i verden og ikke lar seg distrahere av verden.

Angst

Jeg har hatt sosial angst når jeg ikke føler meg vel med meg selv. Det er noe ved meg jeg ikke tør vedstå fordi jeg tror andre ikke aksepterer det. Det har handlet om en følelse jeg har jeg tror andre ikke vil tolerere om jeg viste jeg hadde den. Det kan være hvilken som helst følelse. Grunnen til at jeg noen ganger kan stå bak min egen følelse og andre ganger ikke, handler ikke om en bevisst holdning fra min side, men at sjelen svinger. Noen ganger er man helt fremme i verden uten rom i seg selv. Andre ganger er man godt plantet inni seg selv og kan takle hva det måtte være. Jeg tror denne svingingen harmonerer, om ikke styres, av hormoner fordi dette er et mønster som gjentar seg hele tiden har jeg lagt merke til. Vi svinger inn og ut fra kontakt med underbevisstheten. Når følelsene har vært overveldende har den sosiale angsten gått over i panikk. For alene kan jeg tørre og få ro til å hengi meg til følelsene. Det er når jeg legger lokk på noe som presser på at det skapes en voldsom hjertebank etc.

Det er særlig når jeg har overskudd på søvn at jeg føler meg ubeskyttet. Om jeg sitter på bussen og slapper av og er trøtt uten at jeg skjønner det og faktisk lukker øynene så kan jeg få ubehag (småangst) fordi drømmeverdenen glir inn i hverdagsbevisstheten.

Nå kjenner jeg meg selv og har ikke disse problemene mer. De er løst ved å forstå meg selv og ikke minst ta vare på mine behov for å føle og sove:)

Sannheten skal sette dere fri, sa Jesus. Når man finner ut hva som er sant i betydningen ekte/naturlig/sunt, ens egen natur, vil man bli ved det og ikke lenger ha noe å frykte. Man er fri. Fri til å være seg selv på enkelt vis. Bare de smålige vil kritisere det ekte. De tør ikke være ekte selv. Det skremmer dem å se naturlige mennesker fordi de er redd de selv ville blitt krenket om de var det. For det har de erfart som små da de også var naturlige. Det er de med mest frykt som er mest skremmende. De ser seg forskremt rundt med et skummelt uttrykk i ansiktet som sier: ikke kom nær meg! Men lar du de være i fred vil de ikke skade noen. De vil bare være i fred og leve naturlig. De ser etter "spøkelser"fra fortiden.

De som er snille og naturlige og ikke vil komme til å fordømme deg lar andre være i fred med sitt indre og ytre liv, mens de fryktsomme kveler hverandre med sin frykt.

Magnesium, it's a jungle out there!

Mange får ikke i seg nok magnesium. Men magnesium man får kjøpt som tilskudd er bundet til diverse saker. Og mange av disse er ikke bra. Så jeg vil hermed gi råd til hva du skal velge.



Du skal ikke velge:

Aksid : den opptaes ikke mer enn 4 % og man blir utrolig tørst av den. Den kan fungere som et middel mot forstoppelse, men sitrat og epsom-salt er da sunnere alternativer. Oksid er vedlig billig.

Aspartat (nervegift)

Glutamat (nervegift)

Stearat

Hydroxid

Karbonat

Orotat : kan øke kreft, er dyrt men øker de fysiske prestasjonene til atleter.



Velg heller:



Glukonat:

Denne er ikke så enkel å få tak men gir et godt opptak og har ingen kjente skadevirkninger. Fåes dog på http://www.alfavitaminsonlinestore.com/



Malat: (ved tabletter på 1000 mg er det kun 150 mg rent magnesium)

Malat gir energi og inneholder malic acid som funker mot fibromyalgi. Det renser nemlig ut opphopning av aluminium. Det hjelper mot smerter og søvnløshet. Magnesium lycinate kan også hjelpe. Det opptaes godt. Det blir gitt til anginapasienter ved anfall og til forebygging da det bedrer blodsirkulasjonen til hjertet.( De med fortykning av hjertet"hypertrophic obstructive cardiomyopathy (HOCM)" skal ikke ta lycinate.)Se på innholdsfortegnelsen. Det er ikke alle merker som har den ønskede dosen av det vi vi vil ha.



Magnesium taurat er magnesium og en aminosyre ved navn taurat /taurine. Taurat hjelper mennesker som har hjerterytmeforstyrrelser. Det styrker og roer hjertet. Man kan fint ta dette uten å lide av hjerterytmeforstyrrelse fordi aminosyren finnes i mange matvarer vi spiser jevnlig.



Magnesiumsitrat er billig og opptaes greit. Det gir lett løs avføring så det bør inntaes sammen med mat og fordelt utover dagen. Gjerne som pulver.



Glykinat: Magnesium kelat kommer gjerne med glykinat. Denne er relativt billig og bra. Jeg merket stor forskjell på stressnivået mitt da jeg begynte med " Chelated Magnesium 180 tabs by Carlson Labs". Den opptaes godt. Det vet jeg fordi den ikke gir løsere avføring til tross for inntak av 3 tabl. dgl.



Dolomitt er en naturlig form for magnesium som også inneholder kalsium.

Dette kan man ta etter å ha tatt høyere doser noen måneder først.



Magnesium kan taes slik:

250 mg morgen og kveld på tom mage (unntatt magnesiumsitrat). Malat trengs i mye større doser.



Om kvelden taes også sink og b-vitaminer (spesielt b6)for å bedre opptaket.

B vitaminer hjelper til å roe ned for kvelden.

Magnesium får alle muskler i kroppen til å slappe av, inkludert blodårer.



Magnesiumsulfat er noe for seg selv. Dette er det samme som epsom salt/engels salt. Magnesiumet i dette opptaes bra men gir bare løsere avføring og ikke opptak i kroppen. Men sulfatet renser ut giftstoffer, så å ta et fotbad med magnesiumsulfat er detox. Ikke ta fotbad hver dag fordi det tørker ut huden.



Magnesium hjelper mot migrene, autisme, AD/HD, fibromyalgi, muskelspenninger, hjerterytmeforstyrrelser og depresjon.



Depresjon: ta tilskudd av d-vitamin i høye doser, inositol, johannesurt og magnesium.

MIgrene: ta tilskudd av magnesium, 400 mg b2(riboflavin) og prøv gjerne Q10 som hjelper noen.