Jeg vil ta en annen rolle fra nå. Jeg skal passe min egen sti. Jeg snakket med Gud( min kjære) nå og jeg bare må dele det Han sa til meg. Først minnet Han meg på at den eneste måten å finne fred permanent med andre på ,så jeg ikke ble overrumplet av ekle utspill er å finne freden inne i meg og være trygg i den. Jeg ba så Gud hjelpe meg så jeg kunne klare å se gjennom alle og bare se essensen i dem. Da gav Han meg forståelsen av at det var kun en forestilling jeg hadde, og som stengte for at det ble en realitet. Istedet ba Han meg om å glemme hele mennesket. Alle, og hele mennesket- og bare være opptatt av Han, Gud, den kjærlige. Han viste meg at det jeg skulle glemme, nemlig hele mennesket, i virkeligheten bare var en avgrunn mellom meg og Han.
Om jeg fokuserte på Gud hele tida ville jeg ikke se annet. Min kjærlighet til Han ville bragt oss sammen. Noe annet viktig Han sa var at det eneste reelle som står i vegen mellom Gud og mennesker er tvilen vi har på Kjærligheten/Han. Jeg ønsket deretter å få et annet bilde på hva vi i virkeligheten er utenom det jeg har sett for meg hittil, nemlig at vi er kanaler for Gud. Da sa Han at vi er funksjoner/verktøy for Han. Noen synger og bruker stemmen som et instrument for Han, andre er hans hånd når de skriver osv. Da jeg fikk innsikt i at jeg ser for Gud med de øynene Han har gitt meg begynte jeg å gråte og følte meg så takknemlig for at lille meg har fått slik en ære at jeg ser for Han. Vi er ikke noe spesielt, vi bare er! Og gjør alt du kan for å få tvilen bort fra ditt hjerte! Alt mellom deg og Gud er staffasje!
Så når vi er rene kanaler og uttrykker oss er det altså Kjærlighet vi uttrykker. Hva er det vi har med å gjøre da når vi tar noe inn over oss? Det kan ikke være annet enn kjærlighet. Når du spiser f.eks. er det kjærlighet du inntar! Alt lever! Gud er så stor han rommer alt. Det er virkelig ikke plass til annet. Kjærlighet går inn med alle inntrykk og ut ved alle uttrykk.
Når jeg ikke elsker rører jeg ikke mennesker, nei,jeg dytter på dem. Jeg har dytta masse på Mike ikveld, og det er ikke godt selv om hensikten var lys/god. For ren kanal var jeg laaaangt ifra. Jeg burde ikke åpne munnen før jeg sier noe av kjærlighet. Kun fra hodet rører et budskap uansett ingen. Så da er det verdiløst.
Om jeg fokuserte på Gud hele tida ville jeg ikke se annet. Min kjærlighet til Han ville bragt oss sammen. Noe annet viktig Han sa var at det eneste reelle som står i vegen mellom Gud og mennesker er tvilen vi har på Kjærligheten/Han. Jeg ønsket deretter å få et annet bilde på hva vi i virkeligheten er utenom det jeg har sett for meg hittil, nemlig at vi er kanaler for Gud. Da sa Han at vi er funksjoner/verktøy for Han. Noen synger og bruker stemmen som et instrument for Han, andre er hans hånd når de skriver osv. Da jeg fikk innsikt i at jeg ser for Gud med de øynene Han har gitt meg begynte jeg å gråte og følte meg så takknemlig for at lille meg har fått slik en ære at jeg ser for Han. Vi er ikke noe spesielt, vi bare er! Og gjør alt du kan for å få tvilen bort fra ditt hjerte! Alt mellom deg og Gud er staffasje!
Så når vi er rene kanaler og uttrykker oss er det altså Kjærlighet vi uttrykker. Hva er det vi har med å gjøre da når vi tar noe inn over oss? Det kan ikke være annet enn kjærlighet. Når du spiser f.eks. er det kjærlighet du inntar! Alt lever! Gud er så stor han rommer alt. Det er virkelig ikke plass til annet. Kjærlighet går inn med alle inntrykk og ut ved alle uttrykk.
Når jeg ikke elsker rører jeg ikke mennesker, nei,jeg dytter på dem. Jeg har dytta masse på Mike ikveld, og det er ikke godt selv om hensikten var lys/god. For ren kanal var jeg laaaangt ifra. Jeg burde ikke åpne munnen før jeg sier noe av kjærlighet. Kun fra hodet rører et budskap uansett ingen. Så da er det verdiløst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar