Hellig orgasme og kontakt med Gud med energien som forbindelsesledd.

Tidligere hadde jeg ikke orgasme pga fysisk stimuli men ved å kjenne energien i kroppen og være dens tjener. Altså la den styre og jeg følge etter, som vil si at jeg lot kroppen bevege seg spontant slik energien ville. Jeg tolket dette som å ha sex med Gud fordi energien hadde sin egen vilje og den visste hvor det var bra å bevege seg, for å fylle kroppen min. Om det ikke var min vilje måtte det altså være Guds. Flere viljer finnes ikke ifølge mitt syn på realiteten. Gud er ett med livet som er det samme som livskraften i kroppen min. Ja jeg kan tro kraften vil helbrede kroppen min, komme overalt med blod og kraft, så egentlig tjente Gud meg ved at jeg tjente Gud (fulgte Guds vilje.

Når jeg ikke styrer energien ved å styre fokuset (der jeg fokuserer vil energien gå og aktivere), men lar energien gå dit den vil, egger jeg ikke opp energien slik bibelen advarer mot. I stedet helbredes kroppen med energi. At energien vil fylle hele kroppen og til det punkt at det ender i en hel kropps orgasme er ikke noe jeg kan stå til ansvar for:). Det er hensikten som bestemmer om noe er syndig eller ikke. Om man har sex for nytelsens skyld blir det ikke bra, men jeg gjør dette fordi det er sunt og fordi jeg vil ha et godt alternativ til onani med lokal orgasme og undertrykking av energien. Dette blir karezza på en ny måte. Karezza for single. Dette blir høyverdig nonne-sex. Mitt mål er å ikke ønske noen andre enn Gud. Å være fornøyd med Gud og ha mer kontakt med Gud. Siden jeg er så opptatt av kropp og energier er det en super måte å ha kontakt med Gud på.

Jeg skriver om dette nå fordi jeg vil begynne med det igjen. Jeg har tid alene og er singel så alt ligger til rette for det nå. En session som ender i en peak tar lang tid så god tid er viktig. For meg tok det vanligvis to måneder mellom hver gang energinivået i kroppen var så høyt at jeg ikke kunne annet enn å fokusere på den. Jeg gleder meg. Nå skal jeg begynne å bygge opp energi, ikke bare ved å unngå å stimulere til orgasme, men også ved å kjenne på energien og på den måten øke dens kraft (det du fokuserer på blir stimulert). Jeg vil gjøre litt og litt hver dag, flere ganger daglig. Fokusere på energien og la den bevege seg dit den vil. Å overgi seg til noe annet er sunt. 

Etter at jeg tok denne beslutningen så jeg et smil og et lysglimt av kjærlighet i auraen min i speilet. Jeg har ikke vært tilfreds på lenge, men nå er jeg det.

Edit: Jeg mediterte når jeg la meg til sengs, lenge, Energien ville oppløse smerte i kroppen. Jeg holdt på en time ca. Ble bevisst den ene anspente muskelen etter den andre, fikk den fri og kjente på den følelsen så lå gjemt. Det ble å kjenne på sinne eller sorg noen sekunder for hver muskelspenning. Jeg har en anspent skulder jeg lot bevege seg som den ville også. Jeg fikk en del forestillinger til bevisstheten underveis. Bl.a at en okse pløyde jorda. Det ble jeg glad for å se. Jeg så meg selv sammen med et par engler som gjorde noe med meg som var veldig fint og sterkt og nattergalen som sang i et tre. Den fuglen er et symbol på bl.a. Bahaullah og jeg ble veldig glad for å finne den i mitt sinn, som en slags bekreftelse på at jeg har valgt riktig.

John Duncan

Hell i uhell, ikke tilfeldig men en sannhet?

Jeg vil bare finne ut om det er flere som har opplevd at med uhell følger hell og med hell følger uhell. At de er ett og umulig å få bare den ene delen av.

Jeg fikk en opplysning/åpenbaring da jeg var ca 8 år:
Jeg syklet ved siden av min venninne og vi holdt i hverandres styre og utfordret dermed balansen vår. Vi krasja inn i hverandre og falt på asfalten og slo beina våre. Da jeg tittet opp fra bakken så jeg en femtilapp ligge på bakken like foran nesa mi. Da lyste det opp rundt meg og jeg innså at hell i uhell er en sannhet (og dermed evig), og ikke noe som skjejr tilfeldig slik jeg hadde trodd utfra hvordan andre har snakket om det (som bare noe som skjer innimellom).

Om man ikke ser hellet i uhellet eller uhellet i hellet er det fordi man ikke ser sammenhengen mellom de to eller ikke ser motsatsen.
Jeg vil gjerne få denne min tro bekreftet eller avkreftet.

Tornen i siden.

En torn er noe som sitter fast. Noe som gjør vondt og gnager, og man er hjelpeløs i forhold til, fordi man ikke kan fjerne den og smerten vedvarer. Den presser på og man presses dermed til å henvende seg til Gud som er den eneste som kan gi lindring og avstand til tornen. Tornen er omverdenen som utøver et press som invaderer en. Å få en torn er den største gave for sjelen. Ens tillit til Gud vil ved dens hjelp øke betraktelig når man ingen hjelp i verden kan få. Løsrivelse fra smerten kan kun skje hos Ham ved en overgivelse og aksept av smerten. Man må ta smerten innover seg.

Å ta innover seg noe man vil unngå å bli kjent med, enten det er en fiende eller å kjenne på kroppslig eller psykisk smerte vil gjøre oss dypere, friere og ikke minst renere i sinnet.
Tornestikket er en måte vi blir kuet på. Om vi er for oppesen går vi ikke til Gud, slik Gud og vi selv egentlig ønsker.

Hva ondskap og synd er.

Om det ikke ble funnet glede i å synde ville ingen ha syndet. Selv om man gjør ondt er det noe positivt som er grunnen til at man ødelegger. Og siden det er positivt er det lett å tro at det er greit eller i det minste unnskyldt. Så man må sjekke, spørre seg,  om det er positivt for flere enn en selv, og i det lange løp, og ikke kun tilfredstillelse et øyeblikk, om man ikke er sikker på om det er greit eller ikke.

Det er ingen forskjell på mennesker. Vi alle har kjød. Det er ingen som er onde men noen mangler den hellige ånds veiledning.

Vi hater synd når vi ser dette hos andre og vi hater den når vi har syndet. Jeg tror ikke en eneste som har fått innflytelse av den hellige ånd ikke har mistet kontrollen over kjødet noen gang. Det som skiller de som har fått åndens innflytelse og de som ikke har fått den er nettop om man finner glede i synd eller ikke. Det man vet er galt og ikke vil gjøre og likevel gjør finner man ingen glede i. De som synder og finner glede i det forsvarer for seg selv at det er ok. Gleden i ondskap er ikke den samme som den ekte gleden man finner i Guds kjærlighet. Gleden i ondskap er grunn.

Jeg ser på det onde og synd som mangel på noe guddommelig, som kjærlighet eller sannhet. Noen tror at det er greit å slå"fordi en føler sinne" og derfor har lov til å uttrykke dette. Det er mye rart man kan tro. De fleste drap er neppe gjort fordi noen liker å drepe men fordi de mente det var rettferdig. Rettferdighet er en dyd man kan lære om av Gud. Ser man rettferdighet i lys av sitt lavere selv bare, og ikke fra et høyere og større perspektiv blir det tilsvarende enfoldig. Visdom er viktig for å leve i henhold til Guds rike fordi man kan tro synd er rett hvis man mangler denne visdom fra Gud.

Jonas i hvalens buk

http://www.examiner.com/article/spiritual-symbolism-of-jonah-and-the-whale

The tale of Jonah's voyage of fleeing from, and then finding alignment with God's will, is common to the sacred scriptures of Judaism, Islam, and Christianity. The spiritual transformation that Jonah or the Soul experienced in the stomach of the whale is paralleled in the death and rebirth mysteries of numerous ancient religions. The Book of Jonah allegorizes the human soul as it undergoes the initiation described by Jesus as being” born again”.


The Book of Matthew chapter 12 verse 40 compares the three days Jonah spent inside the whale to the time Jesus remained in the tomb before his ascension on the morning of the third day. Resurrection from the grave at sunrise of the third day is characteristic of many sun- gods whether the Egyptian Serapis, the Chaldean Bel, or the Greek Hercules, who like Jonah, lived three days in the belly of a great fish.
Jonah’s sacrifice of being thrown overboard into the sea and then swallowed by the whale is an ancient symbol of the soul being spiritually reborn, in the cave of initiation. The cave is the womb of Earth, the traditional meeting ground of the divine and human selves, and the place of the second birth. Spiritual resurrection from a cave, grave, or chamber of a pyramid, indicated a new beginning, soul renewal, and attunement to one’s divine mission. The tomb or cavern is identical in meaning to the whale of matter that encases and conceals the spirit Jonah inside.
The constellation Cetus, the Whale or Great Fish, expresses multiple meanings in Jonah’s journey toward spiritual understanding. It is the darkness of death and ignorance that engulfs the human soul prior to spiritual illumination. The belly of the whale is the transforming womb that casts the newly reborn soul onto the solid ground of spiritual truth. The whale also represents the world of physical substance, and the prison of the mortal self from which the immortal soul within is eventually set free.
The Judgement card of the tarot depicts the rebirth of six individuals resurrecting from their watery graves of death and human ignorance. They, like Jonah of old, are hearing and being tested by the Word of the Lord, symbolized by their response to the sound of the angel’s trumpet.

Maria gråter over hele verden

Lyset og synden

Jeg tror ikke det er en selvsagt ting at jeg/alle får evig liv men jeg tror de aller fleste får det. Jeg tror at de aller fleste har en sjanse til å komme Gud nær fordi det er Guds ønske. 
Gud skinner på alle, onde og gode, så da må det handle om hvem som tar opp i seg solstrålene og hvem som ikke bryr seg om dem, tenker jeg. Om man tar de opp i seg passer en inn der sola skinner, i himmelen, og de som ikke tar de opp i seg passer til å være i mørket, langt fra Guds rike.
Men de som er der nede, redd for lyset som kan avsløre at de er syndere, for det er slik de betrakter seg selv, kan bli hentet opp av engler, har jeg fått en forståelse av. Jeg er ihvertfall brennsikker på at jeg vil bli det om jeg identifiserer meg med synden jeg har gjort og skammer meg og unngår lyset når jeg trer over.
Når lyset er rettet mot ugjerninger er den ubarmhjertig. Om den er rettet mot oss er den full av nåde. Om vi selv retter vårt blikk mot synden er det lett å glemme nåden.

Flerfoldig sannhet

Bibelen er ikke som en mattebok med fasit. Den kan tolkes på flere måter og mange tolkninger kan stemme. Hvem kan finne den fullstendige sannheten om noe uten Gud som rommer alt?

Vi får ett syn av gangen, og Guds vers inneholder mange hemmeligheter. Vi kan få forskjellig forståelse ut fra ett og samme vers, m.a.o. Derfor skulle vi ikke krangle om hvem som har rett når vi alle kan ha noe rett, men berike hverandre med det vi har funnet. Det vi har rett i er i forhold til noe.

Andre forbinder sin forståelse kanskje med noe annet enn du. Om du mediterer over ett vers dag etter dag tror jeg det er stor sannsynlighet for at mer enn 1 forståelse dukker opp, uansett fra hvilket dyp sannheten dukker opp.

Gud er på den andre siden av fjellet.

For tiden har jeg kjærlighetssorg. Jeg lengter etter den ubetinga kjærligheten som kommer fra Gud. Jeg savner den ikke når jeg tjener mennesker, men når jeg er alene skulle jeg gjerne sett den komme meg i møte. Jeg har pause fra johannesurt nå etter en ukes bruk eller noe sånt, til jeg får den nye, fra et bedre merke (Perika). Jeg ble så sløv og trøtt av den fra Now foods. Den tok dog vekk aggresjonen min. Aggresjonen er sterkere tilbake nå etter at jeg ikke har tatt urten på 2 dager. Jeg fikk veldig vondt i magen både da jeg begynte med urten og da jeg slutta med den. Men at jeg fikk vondt i magen nå i natt var tydeligvis psykisk fordi det var mye mindre vondt etter at jeg hadde kjent på smerten og grini idag.

Jeg har en liten grad av depresjon. Jeg hadde ikke hørt om dystemi. Har du? Det er når man er nedstemt, men ikke alvorlig langt nede, i lang tid. Jeg har trolig en mild form for dystemi og grunnen er at jeg savner den guddommelige kjærligheten. Jeg tror det på grunnlag av det faktum at den kjærlighetssorgen dukker opp med jevne mellomrom.

Det er bare smertefullt å gå denne kjærligheten i møte fordi når jeg gjør det må jeg gjennom alt det som står i vegen mellom oss. Og nå sitter det så hardt og dypt i kroppen. Det ser ut som jeg beveger meg dypere og dypere i kroppen for hver gang jeg skal forløse noe som er i vegen. Og det blir bare vondere og vondere. Før gikk jeg Gud i møte med letthet og forløste det som var i vegen med iver. Nå unngår jeg det fordi det er så tungt og vondt. Det hadde jeg aldri trodd mitt fremtidige jeg skulle gjøre for noen år siden. Aldri. Ikke jeg som var så ivrig etter å kjenne Gud og gjorde hva som helst for en stråle fra Ham.

Jeg skriver at Gud er på den andre siden av fjellet i tittelen fordi det harde og vonde i kroppen min minner meg om å hakke i fjell og fordi jeg ikke ser Gud selv om jeg hakker. Eller, det er jo ikke jeg som hakker. Det er jo Guds energi som forløser. Så det er sånn Gud jobber nå. Inni kroppen. Hvorfor? Trolig fordi Han vil at jeg skal bli enda mer tjenestevillig. At jeg med større letthet og fleksibilitet utfører det som behøves. Ja:) Det er jo fantastisk! For en ære. Gud kommer med vannet og skyller ut min hardhet. For ja, jeg er hard! Hard som nettopp stein.

At de svarte steinene glitrer noen ganger skyldes ikke edelstener i fjellet. Nei, det er bare verdiløst kråkesølv. Og jeg må ikke tro hardhet er godt for noe noen gang. Man kan flyte, man kan sveve. Man må ikke kjempe imot noe, fordi det er ikke noe utenfor meg som er i vegen mellom Gud og meg. Det er bare min egen hardhet som er i vegen, mellom meg og Gud og mellom meg og mennesker. Det er min hardhet som hindrer meg i å motta menneskers kjærlighet.

Spikrer meg opp på veggen.

Det er mamma jeg tenker på. Hun nagler meg fast når hun gir uttrykk for sine betraktninger. Ikke tro de er av intellektuell art selv om jeg bruker ordet betraktninger. Å nei, hun betrakter bare fysiske ting. Hun presterte å spørre om jeg hadde lagt på meg i det siste fordi hun syntes det så ut som jeg hadde fått mer mukler i rompa. Seriøst? Hvor nøye gransker hun kroppen min om hun klarer å se det etter bare noen ukers styrketrening? Dessuten har jeg ikke lagt på meg. Det var sikkert bare buksa som fikk rompa til å se en smule annerledes ut enn i andre bukser jeg har hatt på meg når hun har sett meg. Ærlig talt, er det ikke annet å fokusere på og granske! Rompa mi, liksom, ja, veldig spennende. Så spennende at hun ser skikkelig nøye og til og med reflekterer rundt det. Vel, det er samme dama som overraskende uttalte at hun ble bekymret når jeg gikk ned i vekt. Hun, som har vært så behjelpelig med å vedlikeholde mitt overdrevne kroppsfokus ved å granske meg som med et forstørrelsesglass. Hengt meg opp på veggen som om jeg var et flatt bilde.

Hun kan ikke være klar over hvor hemmende det er når hun gjør det, at det ikke blir noe utfoldelsesrom når hun er så nærgående. Jeg er en sak som granskes og bedømmes. Det er ganske angstskapende fordi ikke aner jeg hvorfor hun gjør det og hva hennes dom blir. Et kritisk øye ser feilene. Jeg trodde dette var over. Men igjen lar hun ikke kroppen min være i fred for bemerkninger. Jeg hater så indelig at folk er opptat av kroppen min. Sånn som han idiotiske grisen i Fetsund som snakket om sine fantasier om hvordan jeg så uten uten klær hver bidige kveld i flere måneder! Jeg mener, seriøst, hvordan er det mulig å tillate seg noe slikt? Hvor lavt går det an å synke i smålighet? Hvorfor gjøre andre så ufrie ved å selv ta seg sånne friheter de ikke har rett på siden det går utover andre? Seriøst, hvor er deres bevissthet? Berøvet av begjær?

Michael Shapcott illustrasjoner