Det begynner med at jeg savner noen som kan bekrefte en side ved meg med en type væremåte. Savnet fører til et ønske og at jeg treffer en som kan gi meg bekreftelsen jeg trenger. Når jeg har fått den føler jeg meg helere og tilfredstilt. Tror jeg gjør dette for å få hele meg fram, bevisstgjøre alt som ligger i mørket og for å kunne stå sterk bak alt ved meg selv. Men det er ved Gud slikt skjer,tror jeg. Fra lengselen til tilfredstillelsen. Jeg tiltrekkes mennesker som representerer noe ukjent og kanskje også skremmende for meg. I samvær med meg kan de være med på å frembringe nye sider i meg. Dette har jeg gjort bevisst siden jeg var tenåring. Det første jeg bevisst oppsøkte var narkomane fordi jeg var redd "dem". Mon tro om noen kjenner seg igjen i strategien?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar