ave maria

https://youtu.be/GjC5YCUlCOQ

some weird illustrations I like

ingri & edgar parin d'aulaire

vania zouravliov

chiara bautista

vania zouravliov

james jean

robert anning bell

Hva er kjærlighet for deg?

Vi gir kjærlighet på forskjellige måter basert på kultur, evner og egne behov. Min sønn har 1 definisjon på kjærlighet og det er å få kos. Antakeligvis inkludert trøst og lytting. Jeg oppfattet ikke kjærlighet før jeg så en uselvisk handling. Det jeg oppfatter som kjærlighet og som jeg setter mest pris på nå er:

Nr 1: Å bli tatt på alvor. 2 Bli forstått: å bli lyttet til grundig. 3. Få støtte: ta del i mine problemer og undersøke de sammen med meg + oppmuntring og glede på mine vegne. 4: å ville se meg glad og at jeg skal føle meg verdifull.

Lettelse

Tårene mine i dag var de sjeldne lettelsens tårer. Jeg har vært ute og gått tur, og fordøyd inntrykkene fra i går da jeg var sammen med en helt spesiell mann. Han har gitt meg styrke fordi han er flink til å bekrefte meg. Føler meg veldig bra i dag. På turen har jeg også forstått at jeg vil mye heller være sammen med en som støtter og ikke fordømmer enn å være som et lite uansvarlig barn som kryper inn i magen til svært dominerende menn for beskyttelse. Det er mange måter å beskytte på. Man trenger ikke å være sterkt dominerende for å gjøre det. Dessuten trenger jeg normalt ikke mer beskyttelse enn beskyttelsen man føler fra å få støtte. Jeg husker at da jeg var sammen med min første kjærlighet (som ville eie meg) tenkte at jeg skulle ønske han kunne støtte meg da jeg ville ta opp fag for så å søke på høyskole og studere ernæring i stedet for å avvise meg fordi det ikke gav han fordeler. Du som gir støtte, du er best. 

Sannheten

Om jeg tilhører en religion? Svaret er ja, den yngste av dem; Bahai. (hvori man tror på alle religiøse skrifter som kapitlene i en og samme bok fra Gud. Dog er de andre religioners sosiale regler utdaterte. Essensen, kjærlighetsbudskapet, er den samme i alle) Jeg praktiserer ikke aktivt på den måten at jeg følger anbefalningene om daglig bønn, skriftlesning, mantralesning og samtale med Gud, men tror Bahaullah er en Gudsmanifestasjon og det de kristne kaller "Jesu tilbakekomst". Jeg ville finne den hellige ånd fra jeg var 18 for å se om den virkelige kjærligheten fantes. Jeg ble aktivt kristen en kort periode da jeg var 21 og hadde funnet frem til sannhetskilden i eget dyp, men gikk ut av kirken for å finne "Jesu tilbakekomst" de kristne snakket om og som jeg fikk fornemmelse av allerede hadde kommet. Jeg søkte sannheten og fant den, og den sa at jeg må finne sannheten inni meg. Det likte jeg å høre. Du vet kristne er ikke alle enige om at man ikke behøver prester, men kan få kontakt med sannheten inni seg. Jeg søkte det ytre uttrykk for den samme sannhet jeg fant inni meg. Først fant jeg noe av den på en alternativ folkehøyskole (Vestoppland). Like etter fant jeg Bahai. Da var jeg 23 eller 24 år.

Dydene jeg har vært opptatt av å utvikle

Jeg er ikke redd for andres evne til å gjennomskue. Jeg har opplevd det en del. Da jeg ennå ikke var fullstendig kjent med min underbevissthet ble jeg redd for at noe ukjent i meg var ufint og skulle oppdages da jeg var i rom sammen med en healer som kunne gjøre alle gjennomsiktige så det skjulte ble åpenbart. Jeg gjennomskuet alt og alle selv da jeg fikk evnen til det etter en kundalinioppvåkning. Jeg spør meg ikke frem til svar om andre mennesker lenger unntatt hvis det er noe viktig. Jeg har vært ekstremt nysgjerrig/vitebegjærlig. Jeg er det fortsatt og må disiplinere meg så jeg søker kunnskap som jeg trenger, i stedet for å ville vite alt mulig. Jeg tror jeg ser mer på en gang av et menneske når jeg treffer det nå enn da jeg søkte frem ting, men det kan hende evnen bare har blitt mye svakere, etter at jeg ville fokusere på mer jordnære ting som å ta meg av sønnen min og utvikle andre evner. 

Evner han hadde behov for. Som å finne den dype indre fred å spre den til han når han var engstelig og å lære meg å slappe av og bli vant til og like mer fysisk nærhet. (Sønnen min har et veldig stort behov for å klem/kos. ) Også det å bli mer tolerant så jeg kan lære han det samme (begge har høye krav til moral og har derfor lett for å dømme. Noe som i hvert fall ikke kan aksepteres:) Det å vise trøst og omsorg var også nytt for meg, men kom lett. Jeg visste at det ville komme lett ved behov, derfor valgte jeg heller å utvikle visdom før jeg fikk han og skulle velge hvilken retning jeg ville utvikle meg i; kjærlighets-eller visdomsretningen.

Visdom/kunnskap fra en dyp indre kilde anser jeg som en mer maskulin egenskap som er lettere å finne for menn. Jeg brukte i hvert fall mye energi for å finne det. Det er mye lettere nå etter mange års trening. Men det å utvikle omsorgsevne var ikke anstrengende i det hele tatt, men det krevde tålmodighet og det har jeg jobbet en del med, ha ha. Når det gjelder tålmodighet gjør jeg det sånn at jeg spør meg hva som er verdt og riktig å holde ut, og når jeg har bestemt meg for hva det er er det enklere å konsentrere seg om det og faktisk klare det. 

Jeg har også måttet jobbe med å få respekt for andre. Jeg har avvist mange, mange mennesker. En dag gav jeg opp og sa til Gud: Jeg klarer ikke å respektere mennesker. Om du ikke hjelper meg vil jeg aldri få det til. Da viste Jesus respekt for MEG! Og det han viste meg respekt for, hva tror du det var? Det var kun en eneste ting, og det var den lidelse jeg hadde gått gjennom. Han viste stor ærbødighet for den del av verdens lidelse jeg hadde påtatt meg. Så da jeg hadde fått respekt kunne jeg gi den også. Ikke respekt for det folk skryter av, men den lidelse noen innrømmer å ha opplevd, den ærlighet de viser, den dybde de har fått, den visdom de har ervervet og de gode egenskapene de har utviklet pga sin lidelse og ydmykhet. 

En gang i tiden hadde jeg ikke evnen til ubetinget kjærlighet heller. Jeg hadde ikke oppfattet noe uselvisk fra andre før. Etter årevis med egne forsøk på få til å elske på ekte vis sa jeg fortvilet til Gud: bare du kan gi meg evnen. Jeg klarer det ikke selv. Så viste Gud meg hvor den var. Under den verdenen jeg var en del av. Under verdenen av forretninger og kyniske menn, der var den kjærlige sfæren. Den gyldne sfæren alle som har barn er en del av. 9 måneder etter fikk jeg selv barn og kjærligheten kom til meg straks jeg så hvem mitt barn var. Ikke lenge etter fikk jeg vite fra oven at han var et helt spesielt barn som krevde en høyverdig oppdragelse. 

Jeg begynte den aktive forandringsprosessen da jeg var 21, da jeg fikk kontakt med Gud første gang, rett etter at jeg hadde opplevd å få omsorg fra et menneske for første gang. Det virket som den menneskelige kjærligheten var linket til den guddommelige. I flere år tok jeg kontakt daglig fordi det var så innmari mye jeg måtte korrigere fra en dårlig oppdragelse med mye negativ innput og etterhvert var det også mange andre typer spørsmål jeg ville ha svar på. Å be om svar ble også en måte å få bekreftet at Gud ikke hadde glemt meg. 

Og så var det rettferdighet. En dyd jeg er spesielt interessert i. Det er dyden som har fulgt meg hele livet som en rettesnor og veileder. "Hva er rett å gjøre i denne situasjonen" spør jeg meg når jeg står oppe i noe utfordrende. 

Det er ett trekk ved meg jeg har gitt opp å forsøke å forandre og som heller ikke Gud gidder å gjøre noe med når jeg har bedt om hjelp til også det. Det er temperamentet mitt. Det er visst noe vi skal innfinne oss med selv om mange ikke aksepterer sinne eller andre følelser. Sinne er dog veldig bra så lenge man kan styre det. Det gjelder sjalusi, misunnelse og frykt også. Kanskje de andre "syndene" som grådighet, stolthet, hovmod og gjerrighet også. Jeg vet ikke. De er der av en grunn, og så lenge ingen sitter fast i noen av dem er de håndterlige, synes jeg.

Jeg kan bli sint når jeg opplever å ikke bli respektert / tatt på alvor. Det er nok det folk liker minst av mine svakheter. Andre svakheter påvirker ikke andre i samme grad. Jeg hadde en interessant opplevelse en gang jeg ble sint. Det var da en fyr jeg hadde på besøk ikke ville gå hjem da jeg sa jeg ikke orket mer besøk. Fyren var svært høy og kraftig og insisterte på å forklare meg noe jeg ikke var interessert i å høre om. Jeg klarte ikke å få han ut uansett hva jeg sa eller hvor mye jeg dyttet. Ha ha. Da ble jeg så sint og det så lenge uten at det kom til nytte at jeg til slutt ikke klarte å være sint mer. Pluggen brant opp. 

Den gamle verdenen

Jeg hadde en minidrøm i våken tilstand der en smart gutt jeg kjenner på ti år sa: "det er den gamle verdenen som kommer til å falle sammen." Jeg trengte å høre det fordi jeg har vært oppbragt over den fortsatt eksisterende gamle verden. Jeg tenker da på de gammeldagse holdningene som for det meste er erstattet i samfunnet forøvrig, men som fortsatt lever i rettssystemet, barnevernet, helsevesenet, ja i alle deler av samfunnet hvor makt kan misbrukes. Holdninger som er preget av materialisme, fordommer og ignoranse og menneskeverd blir for mye å bry seg om. Å bli oppbragt over mitt møte med disse holdninger i rettsvesenet og barnevernet er meningsløst. Det er fortiden jeg ser. Disse systemene er skjøre og vil omsider falle sammen i møte med grasrotas holdninger. Dessuten blir det å kjempe mot ondskap som å fekte i nattelufta.

Om bare alle mennesker hadde utviklet en sunn skepsis og lært seg å tenke selv ville ikke disse systemene vært slik de fortsatt er i dag. Det er noe man bør lære allerede i barndommen, at man ikke må tro på alt man hører fra andre, barn som voksen, og at å være skeptisk er nyttig. Barn bør oppfordres til å tenke selv i stedet for at voksne bare mater dem med informasjon som om de var tomme innvendig.

Jesus wants us to be vegetarians, not vegan according to the gospel of peace.

But he who kills the beast without a cause, though the beast attack him not, through lust for slaughter, or for its flesh, or for its hide, or yet for its tusks, evil is the deed which he does, for he is turned into a wild beast himself.

Eat only when the sun is highest in the heavens, and again when it is set.

"From the coming of the month of Ijar, eat barley; from the month of Sivan, eat wheat, the most perfect among all seed-bearing herbs. And let your daily bread be made of wheat, that the Lord may take care of your bodies. From Tammuz, eat the sour grape, that your body may diminish and Satan may depart from it. in the month of Elul, gather the grape that the juice may serve you as drink. In the month of Marchesvan, gather the sweet grape, dried and sweetened by the angel of sun, that your bodies may increase, for the angels of the Lord dwell in them. You should eat figs rich in juice in the months of Ab and Shebat, and what remain, let the angel of sun keep them for you; eat them with the meat of almonds in all the months when the trees bear no fruits. And the herbs which come after rain, these eat in the month of Thebet, that your blood may be cleansed of all your sins. And in the same month begin to eat also the milk of your beasts, because for this did the Lord give the herbs of the fields to all the beasts which render milk, that they might with their milk feed man. For I tell you truly, happy are they that eat only at the table of God, and eschew all the abominations of Satan. Eat not unclean foods brought from far countries, but eat always that which your trees bear. For your God knows well what is needful for you, and where and when. And he gives to all peoples of all kingdoms for food that which is best for each. Eat not as the heathen do, who stuff themselves in haste, defiling their bodies with all manner of abominations.

http://www.essene.com/GospelOfPeace/peace1.html

Justice

Justice isn't about removing or preventing pain. ("Karma is a bitch" says only those unwilling to learn from their mistakes.) Justice is something different from compassion. It is the right act. The right act is not always to remove or prevent pain.

So if something unfair happens to you, don't blame God. God isn't able to be unfair. Only humans are, and we still have a lot to learn.

Rettferdighet handler ikke i hovedsak om å fjerne eller forhindre smerte. ("Karma is a bitch" sier kun de som ikke vil lære av sine mistak.) Rettferdighet er noe annet enn medfølelse. Det er rett handling, og rett handling er ikke alltid å først og fremst fjerne smerte.

Så hvis noe urettferdig skjer med deg, ikke skyld på Gud. Gud er ikke i stand til å være urettferdig. Bare mennesker er det, og vi har fortsatt mye å lære.

What angels are according to the Bahai faith

" By "angels" is meant those who, reinforced by the power of the spirit, have consumed, with the fire of the love of God, all human traits and limitations, and have clothed themselves with the attributes of the most exalted Beings and of the Cherubim... And now, inasmuch as these holy beings have sanctified themselves from every human limitation, have become endowed with the attributes of the spiritual, and have been adorned with the noble traits of the blessed, they therefore have been designated as "angels."

(Baha'u'llah, The Kitab-i-Iqan, p. 78)

The meaning of 'angels' is the confirmations of God and His celestial powers. Likewise angels are blessed beings who have severed all ties with this nether world, have been released from the chains of self and the desires of the flesh, and anchored their hearts to the heavenly realms of the Lord.These are of the Kingdom, heavenly; these are of God, spiritual; these are revealers of God's abounding grace; these are dawning-points of His spiritual bestowals.
(Abdu'l-Baha, Selections from the Writings of Abdu'l-Baha, p. 80)

By 'angel' is meant the power of the confirmations of God -- that the candle of God's confirming power shineth out from the lamp-niche of those souls -- meaning that every one of those beings will be granted the most vehement confirming support.

When praiseworthy qualities and high morals emanate from man, he becometh a heavenly being, an angel of the Kingdom, a divine reality and a celestial effulgence.
(Abdu'l-Baha, Selections from the Writings of Abdu'l-Baha, p. 286)

http://bahaimosaic.blogspot.no/2012/11/the-meaning-of-angels.html

A meaning of the Adam and Eve story and more

Abdul Baha says this is one of the meanings of the biblical story of Adam

Adam is the spirit of Adam, and Eve is His soul; the tree of good and evil signifies the human world, and the serpent is that attachment to this world which constitutes sin, and which has infected the descendants of Adam. This attachment of the spirit to the human world led the soul and spirit of Adam from the world of freedom to the world of bondage and caused Him to turn from the Kingdom of Unity to the human world. When the soul and spirit of Adam entered the human world, He came out from the paradise of freedom and fell into the world of bondage. From the height of purity and absolute goodness, He entered into the world of good and evil. 

The tree of life is the highest degree of the world of existence: the position of the Word of God, and the supreme Manifestation. When the sanctified breezes of Christ and the holy light of the Greatest Luminary (Bahá'u'lláh)] were spread abroad, the human realities (those who turned toward the Word of God and received the profusion of His bounties) were saved from this attachment and sin, obtained everlasting life, were delivered from the chains of bondage, and attained to the world of liberty. They were freed from the vices of the human world, and were blessed by the virtues of the Kingdom. This is the meaning of the words of Christ, "I gave My blood for the life of the world" [Cf. John 6:51.]--that is to say, I have chosen all these troubles, these sufferings, calamities, and even the greatest martyrdom, to attain this object, the remission of sins (that is, the detachment of spirits from the human world, and their attraction to the divine world) in order that souls may arise who will be the very essence of the guidance of mankind, and the manifestations of the perfections of the Supreme Kingdom.http://bahai-library.com/writings/abdulbaha/saq/30.html

Regarding thy question as to the beginning of Creation: Know thou that the Truth (GOD) has eternally ever been, and so also have His creatures, for there is no beginning either for the Truth (God) or for the creatures. According to the bodies in the contingent world, the "beginning" mentioned in the Holy Scriptures means the beginning of the Manifestation, and "creation" signifies the Second Spiritual Birth: as Christ says, "You must be born again." There is no doubt that the beginning of this Spiritual creation was the Manifestation Himself, for each Manifestation of the Divine Manifestations is the Adam (of His time,) and His first believer is Eve, while all the souls who are born of the Second Birth are His children and descendents. 
http://bahai-library.com/personal_brett_zamir#adameve

Ezekiel 18:14-20 explicitly rejects inheritance of sin:https://www.biblegateway.com/passage/?search=Ezekiel+18:14-20

Abdul Baha says that women in the holy scriptures means the soul of man and the man means the spirit. No wonder it says men should rule over women.

Lena Fayre and Gabrielle Aplin

lena fayre

https://youtu.be/RW7Le7GjRsA?list=PLeHddmaz8sXS-oIABm0Fv1lWPV6OrmjlX

https://youtu.be/v3qB9hm1JfY?list=PLeHddmaz8sXS-oIABm0Fv1lWPV6OrmjlX

gabrielle aplin

https://youtu.be/CL4l-KK6JbI

Planter sommerfugler liker

Jeg savner å se flere sommerfugler. Man kan gjøre hagen sin til et sted sommerfuglen kan lage barn og trives. Her er en link til en liste over planter de liker:http://www.hagegal.info/index.php?option=com_content&view=article&id=65:sommerfugler-i-hagen&catid=71:artikler-om-sommerfugler&Itemid=140

Normally not spontaneous

Feeling twice as stupid as normal
when saying things twice
because I speak what I think
before I say it.
That's how it is not being spontaneous.

New age bullshit

There is a lot of it, but now I am only going to focus on one thing that is bullshit in the all so familiar new age evasive way. The fear versus love-thing. You have heard it oh so many times before: Choose love, not fear. It then sounds like fear is of no value, but that isn't true. You chose love because fear don't give you much choice. Like, if you are an alcoholic. What makes you stop drinking? Is it the love for your body or the fear of the damage you cause it that comes first? Of course fear comes first, or you would never have been drinking in the first place.

An anorexic doesn't suddenly start caring about her body and start eating. It starts with fear. It is when the fear of death and pain is stronger than the fear of gaining weight she makes a change. When she is pushed with fear to a more loving attitude then she may experience love for her body and continue "choosing love". 

The reason you don't punch the guy that pisses you off in the face isn't the love you feel for him. It is the fear of the consequences. You choose love because you are afraid not to.

Fear is used in religion for guidance, and a lot of people hate religion because of it, but it is very useful when it is done in a right way. There is love in a warning. To not say anything when you see someone go down a path of destruction is the opposite of love. Even though love is giving everybody freedom, to share knowledge doesn't contradict that.

Kundalini, sexuality and control (higher and lower will)

I have written about this before, but this is a new compilation on the subject of kundalini.

I have had a rise in kundalini in two periods of time. As a new Bahai (23 years), and later lasting almost 2 years. As a new Bahai and very fond of nature I learned about sexuality as something very close to earth, like I also found God in nature. I then learned to accept this force as something stronger than me I should not try to control how to move (or suppress). I felt my pride go (and shame related to sexuality was rinsed out) when i tried to understand its will. It was hard to understand then because my intuition was not developed much yet.

The next time it happened several years later I understood the purity of sexual energy, worked through my fear of mens sexuality and found my own. I also found my authenticity. It made it impossible to go against my conviction. I couldn't grasp thoughts normally in this state so God sendt visions to my questions.

Even though I was filled to the edge with sexual energy every day I never touched myself. I focused on it every day, felt the energy as a meditation object to make it even stronger to challange myself. I also had a hope it would give me more energy for physical activity in general, but that didn't happen. You can't exercise on sexual energy.

Once every 6 weeks when I wasn't able to control myself anymore because the energy was so tense and overwhelming I let my control go to the energy. The sexual energy had a will on its own and I subjected to it as a way of working on my control issues. I understood the will in it was the same as Gods will. My intuition was much stronger at this point. The energy wanted to heal my body. So when I moved my body the way it wanted me to (a little similar to yoga asanas in a slow pace) I perceived it as making love with God, and when I moved my body in these odd positions the energy could fill up every fibre of my body. When I was filled I felt the energy go over to a higher plane and the tension was gone. This practise could take quite a while.

A new 6 weeks with meditation and no touching followed, increasing the tension once again till the unbearable. 

An answer to: how do I still my mind?

Are you able to be objective to your thoughts? I mean, if you constantly have thoughts about a problem I think to be mindful about the fact that you want to solve the problem by understanding it deeply enough to actually do that (solve it) is the way to go instead of just beeing bothered about an endless stream of thoughts about it that don't solve anything because they are too shallow and negative. If you are aware of the fact that you have a problem and want to solve it you may get assistance; a brilliant thought comes in and interfere with the bunch of stupid and negative ones and are able to dissolve them because the interfering thought is more vibrant and true and was the thought missing to be able to understand the issue and be free from it. Then it is easy to decide not to think about anything and focus on something else than thoughts, or continue to be objective to thoughts and detect new problems to solve the same way. The purpose of meditation is not to supress thoughts, as you know. You don't get rid of thoughts that comes because you need something enligtened. Meditation makes it possible to understand things deeply and become less disturbed as the problems are being solved. Some call this deep state of being when you understand fully contemplation. There is of course thoughts that are just loosely connected to a problem and that are not worth spending your attention on. Then you can, not suppress, but push them away as if they were flies in your face once you are aware of their insignificance. You are in control of what you want to focus on.

The neighbours

The neighbours on my left side are a couple who argue a lot, or more like she screams at him for a really long time, probably because he is a very bad listener, or more likely, he is not willing to change. The first and only time I met them he smiled so much to me I wondered what he was up to. Anyway. The doorbell rang yesterday. I didn't expect anybody that early and I checked my mobile and nobody had contacted me, so I didn't open. Then it rang again after a short while. I decided to take a peak out of my open bedroom window in case someone was planning to jump in and rob me, expecting I wasn't home. There he was right in front of my window, if possible, smiling even more, standing in a bathrobe and asks me: Have you rung on my bell? No! Are you sure?

Dagens sitat

Hvem som helst kan vel synes religion og New Age er tullete. Cluet er som med alt annet å fjerne slør menneskene har skapt og komme til essensen. Akkurat som du må fjerne dine egne slør for å finne Gud.
Ingen religiøs skrift kan fortelle deg sannheten, men den kan peke på den. Det er du selv som må finne den.

Two great blogpost from Darius Cikanavicius

http://blog.selfarcheology.com/2014/06/setting-boundaries-with-toxic-people.html

http://blog.selfarcheology.com/2014/04/the-burden-of-being-over-controlled-as.html

How I solved my hell with mum.

I went through the hell of trying to settle with my mum from age 23. I did speak my mind about how horrible I thought what she said to me was. I tried to raise her, saying again and again that to critizise is not okey. At first she wouldn't listen, but I did not give up and after some times she started to listen. I continued for years after that and now she is another person.She had not understood that she talked down to me. She thought she sounded objective. And the sarcastic bit she thought was okey because it was her humour, she said, even though she was mean to me.

People have different standards, that's for sure, so I introduced her to christian communities and spiritual healing to give her higher standards. She even took a course in practising healing her self.

She say now I was a pain in the ass back then, and I say she was horrible and needed that pain, or else we wouldn't have the relationship we have now. She said to me yesterday that she did know what love was, but that it had drowned by the anger she felt towards my dad who did not care at all.

Yeah, another thing I did when raising her was to force her to talk about my father whom she was so pissed at and stopped her from brushing the subject and feelings under the carpet again. When she had thought through her issues with him and felt the pain and anger she had room for love again.

Bogeyman

Do you feel proud
when you make your girlfriend, child and me cry?

Do you get a kick out of being at war with me?
I certainly don't get a kick out of you.

What a waste of life
being such waste to the world.

Soko

Natt

Ofte våkner jeg etter kort tids søvn bare fordi det er mye som har kommet frem i løpet av sovetiden som trengs å skrives ned. Når jeg har fått det nedskrevet kan jeg bli trøtt igjen. Siden jeg fungerer slik er det vanskelig å kombinere skrivevirksomheten med noe annet krevende. Jeg synes også det er vanskelig å sette en tid for skriving. Det jeg skriver da blir åndsløst er jeg redd. Det som kommer når jeg er i ferd med å sovne eller i løpet av natten er lettere å stole på verdien av.

Ikke sur.

Hvis jeg er sur er det som regel fysisk betinget. Jeg mangler søvn og / eller er sterkt forkjøla. Om det er noe kjipt som har skjedd hjelper det å snakke med noen om det, synes jeg. Da får jeg det litt på avstand ettersom jeg har skapt et rom for andre til å bry seg om det kjipe også. Det er ikke lett å unngå å skvette gørr på andre om det er det man selv sitter i. Så å komme seg litt opp i humørskalaen med en samtale gir bedre perspektiv og man ser at det kjipe ikke var all verden.

Det er sjelden jeg sitter i gørr, men om jeg sitter der og bare ser dette gørret får jeg plutselig en innskytelse fra en bevissthet som ser fra et høyere perspektiv enn meg. Og den innskytelsen er alt som skal til for å gi meg en lettelse så jeg kommer opp til det normale igjen. Innskytelsen løser problemet og/eller tilknytningen jeg har til det.

Bøker kan forme liv.

Visse bøker glemmer jeg aldri. Første boka jeg leste var "Tom i villmarka". Det meste av livet har jeg vært alene som den katten, men jeg tror ikke det skyldes boka. Uforglemmelig er også "Allerkjæreste søster" hvor det var en verden under jorden. Jeg likte veldig godt "Tordivelen flyr i skumringen" da jeg var 14 år. Da ble jeg klar over at jeg var interessert i mystikk. Senere "Vivian spøkelse", som inspirerte meg til å bli anorektisk. Det var først en bok jeg leste som voksen jeg ville herme litt etter. Den beskrev indre opplevelser. Tror det var "Som regn om natten" av Kari Bøge. Den inspirerte meg til å bli slik at jeg kunne få spennende indre opplevelser jeg kunne beskrive med ord etterpå.

Til min sønn, den allerkjæreste!

Jeg vil skrive en slags dagbok til deg her, som du kan lese senere.
For nå kan vi ikke dele våre tanker, og jeg vil ikke glemme det jeg vil dele med deg.

15.03.2016
Du møter meg med pollen
som faller tungt gjennom sollyset
og ned på den fuktige bakken et sted.

17.03.2016
Jeg måtte presse deg inn i din fars bil i dag.
Du klamret deg ustanselig til meg.
Jeg kan ikke glemme hvor ulykkelig du var
da du vinket så kraftløst til meg.
Og da jeg ikke så bilen med deg i da jeg var oppe hos meg
kjente jeg panikken komme.
Alt ble blankt.
Du var borte!

¤

Jeg så fella
med depresjonen nedi
i gågata.
Jeg gikk ikke nedi.

Fella er å tro jeg må være en dårlig mor
som frataes sin kjære.
 ¤
Hver uventede lyd dytter frem fraværet av deg.
¤
Det er så tomt uten deg
at du fyller hele verden omkring meg.
¤
Bare synet av en rynket panne
bringer frem medfølelse.
¤
Jeg vandrer gatelangs etter å finne deg
selv om jeg vet du er milevis fra meg.
Jeg kan ikke nå deg. Jeg kan ikke få deg inntil meg!
¤
Denne rastløsheten minner mistenkelig mye
om min største kjærlighetssorg.
Jeg må slite meg ut
så jeg kan sovne uten en tanke eller følelse.

Enda bedre ville det være
om jeg hadde en støtputemann
å ligge på magen til,
som satte tårene fri.
¤
Plutselig jeg så deg og kjente din dype sorg i hjertet.
Vel, om den sikkert var din
eller min vet jeg ikke,
men den samme sorg er det.
Vi bader jo begge i det sørgelige havet.
Du er ikke alene.
¤
Hørte du hva jeg sa tidligere i dag?
Det gikk en kråke og skrek utenfor huset,
igjen og igjen, som for å proklamere
at du og jeg hadde stor sorg i hjertet
og noen hadde vært dypt urettferdige.
¤
Mamma begynte å gråte
da hun hørte hva du drømte.
Men jeg kommer aldri til å hoppe
ned fra terrassen på taket, kjære.
Jeg vil ikke vente lenger
enn nødvendig for å holde om deg.
¤
18.03.2016

Uten din stemme i huset
er dette som et kontemplativt kloster
å regne.
¤
Det er rått ute
så det beste er å sove i din lune seng.

Kjæledyret sover under sengeteppet,
mens du må være sammen med din fiende!
¤
Den lille, døde fuglen på fortauet
er like ribbet for kjøtt
som jeg er for ditt.

¤

Å ta selvmord hjelper ikke.
Min hals er skåret over allerede.

Jo mer de vil drepe vår hengivenhet
jo mer vokser den i styrke.

¤
24.03.2016 (etter den første skypesamtalen)

To see you again
still missing me
intensely....

I cry for you
knowing  you go through
hardship and misery.

¤

La meg skinne
i ditt mørke.
Bring meg nærmere ditt hjerte.

Vi kan møtes der
når vi nektes samvær.

Du mister meg aldri.
Din far har din kropp en tid,
mens vi er forenet evig.

¤

Retten er ikke rettferdig!

Jeg ble saksøkt av faren til min sønn, på oppfordring av barnevernet(!) fordi han ikke fikk se sønnen sin. Ikke fordi jeg nektet, men fordi jeg ikke presset min sønn til samvær mot hans vilje når hans reaksjoner etter hvert samvær med faren ble veldig ille. Han hater faren sin, og med gode grunner. Jeg tapte likevel saken. Både barnevernet og retten anså faren som en bedre omsorgsgiver enn meg, og sa rett i trynet på sønnen min at han ikke fikk bestemme (selv om han er 10 år). "Hvorfor måtte jeg snakke med dem så mye da, når hva jeg vil likevel ikke har noe å si? Jeg føler meg svikta!", sa han etterpå. Han gråt og gråt, utrøstelig. T.o.m. i søvne. Måtte flytte til faren straks. Selv om han liker seg best hos meg, bedre på skolen ved meg, og i småbyen hos meg. Selv om han sa han ville ta livet av seg om han måtte flytte til faren og jeg sa det i retten. De bare tilkalte barnevernsvakten så de skulle påse at selvmordet ikke fant sted.

Retten stilte evinnelige kritiske spørsmål til meg, men ikke faren, fordi han var normal, sa de. Dvs som dem. Og lette iherdig etter noe å sette den dømmende fingeren sin på. Jeg var forhåndsdømt, mens faren ble rost opp i skyene fordi han var en mann som ville kjempe for å få samvær med sønnen sin.

Det er like farlig å gå i retten som å komme borti barnevernet. For tenker du ikke presis som den sakkyndige i alle ting har du også retten (dommeren) i mot deg. Får du en negativ hurpe som sakkyndig er du ille ute fordi dommeren dømmer nemlig slik den sakkyndiges anbefaler. Kun en sjelden gang (20% av tilfellene)dømmer dommer annerledes. Just be aware!

Ikke send bekymringsmelding til barnevernet for småtteri hos naboen. De må gjennom et helvete. Og ikke bare foreldrene. Barna må på møter igjen og igjen, men hva de sier blir ikke tatt alvorlig. Det er svik og atter svik. For når barnevernet har en negativ holdning til deg har du ikke sjanse uansett hva du sier. Alt ble vridd i negativ retning. T.o.m. min kjærlighet ble brukt mot meg. Nå er min sønn og jeg skilt på ubestemt tid fordi vi har et "for tett forhold". Om de virkelig tror kjærlighetsbåndet blir svakere pga fysisk avstand vet de lite om hva kjærlighet er.

Å, jeg trenger en sekretær!

Eller noen ekstra hender! Jeg har så vondt i hånda av all skrivingen. Jeg er vel neppe alene om å erfare det? Noen smarte tips om hvordan å få hånda smertefri? Med unntak av hvile, fordi det er ikke noe alternativ når jeg nå endelig er inne i en kreativ fase. Jeg er kanskje bare utrent?

Jeg skar av tuppen på venstre tommel og har derfor brukt høyre hånd mer enn normalt i tillegg til økt skrivemengde og at jeg gjorde solhilsen (yoga) til tross for at den ene hånda ville ha fri.

Ikke det at en avkuttet tommeltupp ble inspirerende, altså. (Beklager tørr humor). Det skal visst være veldig vanlig å ha smerter i hånda. Vi bruker jo også hendene hele tiden, la jeg merke til nå som jeg kun kunne bruke den ene, og så kun den andre! Å skrive med venstre hånd går tregt, men kanskje det er det jeg må gjøre? Lydopptaker passer dårlig fordi jeg kan ikke utsette skrivingen. Håper ingen blir sur fordi jeg skriver et så lite alvorlig, lite inspirerende og mindre viktig innlegg, men heller forstår at det er litt humoristisk ment.

Noen spiser for å leve eller lever for å spise. Jeg sover for å skrive og synes nødvendigheten av spising er en distraksjon. Det er både lurt å sove på det man trenger å ta en viktig beslutning om, men også lytte til de tanker som kommer når en er nær innsovingsfasen. Det er da det kommer flest nye tanker. I hverdagsbevisstheten kommer det mest gammelt tankegods, og det er jo kjedelig. Jeg føler meg kreativ og i godt humør nå - selv om jeg antakeligvis taper en sak i retten - fordi jeg har innsett hvor dum jeg har vært og det er frigjørende å bli kvitt sine dumheter.

Hver gang man møter motgang vil Gud komme en mer i møte? Er det alltid en spirituell fordel å oppleve vanskeligheter? Er motgang til for å gjøre oss sterkere? Er livets utfordringer en konfrontasjon med egen dumskap? Ved hvert traume blir man så satt ut at det kommer mer åndskraft til enn det pleier?

Frihet.

Du behøver ikke være nyttig og snill for å fortjene å leve.
Livet er en gave du aldri kan miste
og du er fri til å gjøre hva du vil med det.

Om du blir dømt for dine valg av andre
vit at de dømmer seg selv like nådeløse.
Gud sa vi blir frelst, ikke av våre gjerninger, men av Hans nåde.

Det vi kaller godt er ikke det guddommelige, og det vi kaller ondt er ikke satanisk. Det guddommelige er hevet over slik svart-hvitt-tenkning. Det e'n synes er godt synes en annen er ondt og omvendt. Dessuten er alt i denne verden begge deler, mer eller mindre, som yin og yang i tao-symbolet. Gud har gitt oss frihet til å velge og dømmer derfor ikke.

Problemet vårt er ikke at vi kanskje velger feil (og tror vi risikerer å bli dømt av Gud og/eller mennesker), men at vi ikke er frie slik Gud har gitt oss mulighet til å være. Valget er mellom den frie vilje og den ufrie, ikke mellom godt og ondt. Den ufrie skjer når vi ikke er til stede i nuet, når vi handler av gammel vane, når vi tar valg av frykt for å skuffe andre, når vi reagerer på andres gjerninger og følelser, når vi tar tilflukt i en avhengighet eller risikere noe utenfor komfortsonen.

Unn deg selv og andre full frihet. Det er kjærligheten som vi alle er del av og som er blandt oss som lufta.

Hvorfor be? Skjer ikke Guds vilje uansett?

Og Guds vilje er god. Hvorfor skal vi da be om noe? Gud kjenner fremtiden og Gud vet bedre enn oss hva som gavner oss i det lange løp og hva som kan fremme vår åndelige utvikling. Gud vet bedre enn meg hva jeg trenger. Gud har større kjærlighet for meg og de jeg kjenner og kunne bedt om skulle få det bedre enn det jeg har.

Jeg tror derfor Gud ber oss be fordi vi har nytte av det som en måte å bevisstgjøre oss selv om hva vi innerst inne ønsker, for når vi er klar over hva det er vil det påvirke tanker, følelser og handlinger. Det vil føre til at det er mindre i vegen for å ta i mot det gode og sanne.

Om vi har sterk nok overbevisning om Guds kjærlighet til oss trenger vi ikke å be. Vår tillit alene vil gjøre oss mottakelige for det vi trenger. Gud overøser menneskene med velsignelser konstant. Dessverre er det lite vi tar i mot. Dessverre er det få som strekker sine hender opp til Gud. Mange er distrahert av alt det fæle som hender, og dette lar de stå i veien.